Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, førte Joab hærens styrker ut. Han herjet landet til ammonittene og kom og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem. Og Joab slo Rabba og ødela den.

David tok kronen til deres konge av hans hode og fant at den veide en talent gull, og den var besatt med kostbare steiner. Den ble satt på Davids hode, og han førte også svært mye krigsbytte ut av byen.

Han førte folket som var i den, ut, og skar dem med sager og med jernharver og med økser. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.

Etter dette kom det til krig ved Geser med filisterne. Da drepte Sibbekai, husatitten, Sippai, som var av kjempeslekten, og de ble kuet.

Det ble igjen krig med filisterne. Elhanan, sønn av Jair, drepte Lahmi, bror til Goliat fra Gat; skaftet på spydet hans var som en veverbom.

Enda en gang ble det krig ved Gat, hvor det var en mann av stor vekst. Han hadde tjuefire fingre og tær, seks på hver hånd og seks på hver fot; også han var av kjempeslekten.

Men da han hånte Israel, drepte Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, ham.

Disse var født av kjempeslekten i Gat, og de falt for Davids hånd og for hans tjeneres hånd.