1 Korinterbrev 14:19
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, så jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, så jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for også å undervise andre, enn ti tusen ord i en tunge.
men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand for å undervise andre enn ti tusen ord i tunger.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for å undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
Men i menigheten ønsker jeg heller å tale fem ord med min forstand, så jeg kan undervise andre, enn ti tusen ord med en ukjent tunge.
Men i menigheten ønsker jeg å tale fem tydelige ord med min forstand, slik at jeg kan lære andre, heller enn ti tusen ord i tunger.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forståelse, så jeg kan lære andre, enn ti tusen ord med en ukjent tunge.
men i en menighet vil jeg heller tale fem forståelige ord, så jeg også kan undervise andre, enn titusen ord i et fremmed språk.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg kan lære andre også, enn ti tusen ord i en ukjent tunge.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, for å kunne lære andre, enn titusen ord i en tunge.
Likevel vil jeg heller tale fem ord med min forstand i menigheten, så jeg også kan lære andre, enn ti tusen ord med en ukjent tunge.
Men i menigheten foretrekker jeg å bruke min forstand med bare fem ord, slik at mine ord også kan lære andre, fremfor ti tusen ord på et fremmed språk.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, slik at jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, slik at jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med mitt sinn, for å lære andre også, enn ti tusen ord i en tunge.
But in the church, I would rather speak five intelligible words to instruct others than ten thousand words in a tongue.
men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med mitt sinn for å undervise andre også, enn ti tusen ord i en tunge.
men i en Menighed vil jeg hellere tale fem Ord forstaaeligen, paa det jeg og kan undervise Andre, end ti tusinde Ord med et (fremmed) Tungemaal.
Yet in the church I had rather speak five words with my understanding, that by my voice I might teach others also, than ten thousand words in an unknown tongue.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, så jeg også kan lære andre, enn ti tusen ord i en ukjent tunge.
Yet in the church, I would rather speak five words with my understanding, that I may teach others also, than ten thousand words in an unknown tongue.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forståelse, for at jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i et annet språk.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for å kunne lære andre, enn tusenvis av ord i en uforståelig tunge.
Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand for å lære også andre, enn ti tusen ord i en tunge.
Men i menigheten vil jeg heller si fem ord med min forstand, så jeg kan lære andre, enn ti tusen ord i en tunge.
Yet had I lever in ye cogregacio to speake five wordes with my mynde to ye informacio of other rather then ten thousande wordes wt the tonge.
Yet had I leuer in the cogregacion to speake fyue wordes with my vnderstondinge yt I maye enfourme other also, rather then ten thousande wordes with tunges.
Yet had I rather in the Church to speake fiue wordes with mine vnderstanding, that I might also instruct others, then ten thousande wordes in a strange tongue.
Yet had I rather, in the Churche to speake fiue wordes with my vnderstandyng, to the information of other, then ten thousande wordes with the tongue.
Yet in the church I had rather speak five words with my understanding, that [by my voice] I might teach others also, than ten thousand words in an [unknown] tongue.
However in the assembly I would rather speak five words with my understanding, that I might instruct others also, than ten thousand words in another language.
but in an assembly I wish to speak five words through my understanding, that others also I may instruct, rather than myriads of words in an `unknown' tongue.
howbeit in the church I had rather speak five words with my understanding, that I might instruct others also, than ten thousand words in a tongue.
howbeit in the church I had rather speak five words with my understanding, that I might instruct others also, than ten thousand words in a tongue.
But in the church it would be better for me to make use of five words of which the sense was clear, so that others might have profit, than ten thousand words in a strange tongue.
However in the assembly I would rather speak five words with my understanding, that I might instruct others also, than ten thousand words in another language.
but in the church I want to speak five words with my mind to instruct others, rather than ten thousand words in a tongue.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Søk kjærligheten, og vær ivrige etter de åndelige gaver, men mest etter å profetere.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere profeterte. For større er den som profeterer enn den som taler i tunger, med mindre han også tyder, så menigheten kan bli bygget opp.
6Men, brødre, om jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagn har dere av det, dersom jeg ikke også taler til dere ved en åpenbaring, eller kunnskap, eller profeti, eller lære?
7Selv livløse ting som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe, hvis de ikke gir forskjell i tonene, hvordan kan en da vite hva som spilles på fløyten eller harpen?
8For om basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9Slik også dere: Dersom dere ikke med tungen uttaler ord som er lette å forstå, hvordan skal det da bli kjent hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det fins nok mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten betydning.
11Derfor, hvis jeg ikke kjenner meningen med språket, blir jeg som en fremmed for den som taler, og den som taler, blir som en fremmed for meg.
12Slik også dere: siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å utmerke dere i det som tjener til menighetens oppbyggelse.
13Derfor, den som taler i tunger, skal be om å kunne tyde.
14For hvis jeg ber i tunger, ber min ånd, men forstanden bærer ingen frukt.
15Hva så? Jeg vil be i ånden, og jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge i ånden, og jeg vil også synge med forstanden.
16Ellers, når du velsigner i ånden, hvordan skal den ukyndige kunne si Amen til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
17For du takker riktignok godt, men den andre blir ikke bygget opp.
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle.
26Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen en lære, en har tungetale, en har en åpenbaring, en har en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Om noen taler i tunger, så la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la én tyde.
28Men er det ikke noen som kan tyde, skal han tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
29La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme.
20Brødre, vær ikke barn i forstanden; når det gjelder ondskap, vær som spedbarn, men i forstanden vær voksne.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre tunger og andre lepper vil jeg tale til dette folket, og likevel vil de ikke høre på meg, sier Herren.
22Derfor er tungene et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; men profetisk tale er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tunger, og det kommer inn ukyndige eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en ukyndig, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
38Men hvis noen ikke vil vite av det, får han være uvitende.
39Derfor, brødre, legg vinn på å profetere, og forby ikke å tale i tunger.
40La alt skje sømmelig og med orden.
1Om jeg taler med både menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en klingende cymbal.
1Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
4Så jeg kan gjøre det klart, slik jeg bør tale.
15Jeg taler til forstandige; døm selv det jeg sier.
17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
10Til en annen kraft til å gjøre under, til en annen profeti, til en annen evnen til å skjelne ånder, til en annen ulike slags tungemål, til en annen tydning av tungemål.
13Dette taler vi også om, ikke med ord som menneskers visdom lærer, men med det som Den Hellige Ånd lærer, idet vi utlegger åndelige ting for åndelige mennesker.
11Ja, med stammende lepper og et fremmed språk skal han tale til dette folket,
4Og min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskers visdom, men med Ånd og kraft som bevis,
17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet — ikke med kløktige ord, så Kristi kors ikke skal tømmes for kraft.
19Tal til hverandre med salmer og hymner og åndelige sanger, syng og spill for Herren i deres hjerter,
6Men om jeg er enkel i tale, er jeg ikke det i kunnskap; for i alle henseender er vi blitt gjort tydelig kjent for dere.
30Har alle gaver til helbredelser? Taler alle i tungemål? Tyder alle?
31Men streb etter de beste gavene. Og nå vil jeg vise dere en enda bedre vei.
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndigheten Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
10Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må si det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere er fullt og helt samstemte i samme sinn og samme vurdering.
19Men jeg skal snart komme til dere, om Herren vil, og da vil jeg få vite, ikke talen til de oppblåste, men kraften.
15For om dere så har ti tusen veiledere i Kristus, har dere likevel ikke mange fedre. For i Kristus Jesus ble jeg deres far gjennom evangeliet.
19Slukk ikke Ånden.
20Ja, jeg har satt meg fore å forkynne evangeliet der Kristus ikke var kjent, for at jeg ikke skulle bygge på en annens grunn.