1 Korinterbrev 14:27
Om noen taler i tunger, så la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la én tyde.
Om noen taler i tunger, så la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler i tunger, så to, eller i høyden tre, én om gangen, og én skal tyde.
Om noen taler i tunger, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og én skal tyde.
Om noen taler i tunger, la det være to, eller høyst tre, og det etter tur, og la én tyde.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller aller mest tre, og det en og en; og la en tolke.
Hvis noen taler i tunger, skal det være to eller tre, og de skal tale en om gangen; og la én tolke.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det skje ved to eller tre, og det i tur, og la en tolke.
Hvis noen taler i et fremmed språk, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la noen forklare det.
Dersom noen taler i en ukjent tunge, la det da være to, eller på det meste tre, og én om gangen; og la en tyde.
Hvis noen taler i en tunge, skal det bare skje to eller tre, i rekkefølge, og én skal tolke.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller høyst tre, og hver etter sin tur; og la én tolke.
Om noen taler med et fremmed språk, bør det være av to, eller i ytterste fall tre, og det skal skje etter tur; én bør gi tolkning.
Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller i det meste tre, hver i tur, og la en tolke.
If anyone speaks in a tongue, let it be two or at most three, each in turn, and let someone interpret.
Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller på det meste tre, og etter tur; og la en tyde det.
Dersom Nogen taler i et (fremmed) Tungemaal, (da skee det) af To, eller i det høieste Tre, og den Ene efter den Anden, og Een udlægge det.
If any man speak in an unknown tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course; and let one interpret.
Hvis noen taler i en ukjent tunge, la det være to, eller i det høyeste tre, og en etter en; og la én tolke.
If anyone speaks in an unknown tongue, let it be by two or at the most by three, and each in turn, and let one interpret.
Hvis noen taler i et annet språk, la det være to, eller på det meste tre, og én etter én; og la én tolke.
Hvis noen taler i en uforståelig tunge, la det være to eller på det meste tre, én om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler med tunger, la det være to, eller høyst tre, og det en om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler i tunger, skal det være to eller i det høyeste tre, og en etter en, og én skal tyde det.
If eny man speake wt tonges let it be two at once or at the most thre at once and that by course: and let another interprete it.
Yf eny ma speake with tunges, let him do it him selfe beynge the seconde, or at the most him selfe beynge ye thirde, and one after another, and let one interprete it.
If any man speake a strange tongue, let it be by two, or at the most, by three, and that by course, and let one interprete.
Yf any man speake with tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course, and let one interprete.
If any man speak in an [unknown] tongue, [let it be] by two, or at the most [by] three, and [that] by course; and let one interpret.
If any man speaks in another language, let it be two, or at the most three, and in turn; and let one interpret.
if an `unknown' tongue any one do speak, by two, or at the most, by three, and in turn, and let one interpret;
If any man speaketh in a tongue, `let it be' by two, or at the most three, and `that' in turn; and let one interpret:
If any man speaketh in a tongue, [let it be] by two, or at the most three, and [that] in turn; and let one interpret:
If any man makes use of a tongue, let it not be more than two, or at the most three, and in turn; and let someone give the sense:
If any man speaks in another language, let it be two, or at the most three, and in turn; and let one interpret.
If someone speaks in a tongue, it should be two, or at the most three, one after the other, and someone must interpret.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men er det ikke noen som kan tyde, skal han tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
29La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme.
30Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
31For dere kan alle profetere, én etter én, så alle kan lære og alle bli trøstet.
32Og profetenes ånder er underlagt profetene.
33For Gud er ikke uordenens Gud, men fredens, slik som i alle de helliges menigheter.
34La kvinnene deres tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, som også loven sier.
1Søk kjærligheten, og vær ivrige etter de åndelige gaver, men mest etter å profetere.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere profeterte. For større er den som profeterer enn den som taler i tunger, med mindre han også tyder, så menigheten kan bli bygget opp.
6Men, brødre, om jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagn har dere av det, dersom jeg ikke også taler til dere ved en åpenbaring, eller kunnskap, eller profeti, eller lære?
7Selv livløse ting som gir lyd, enten det er fløyte eller harpe, hvis de ikke gir forskjell i tonene, hvordan kan en da vite hva som spilles på fløyten eller harpen?
8For om basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9Slik også dere: Dersom dere ikke med tungen uttaler ord som er lette å forstå, hvordan skal det da bli kjent hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det fins nok mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten betydning.
11Derfor, hvis jeg ikke kjenner meningen med språket, blir jeg som en fremmed for den som taler, og den som taler, blir som en fremmed for meg.
12Slik også dere: siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å utmerke dere i det som tjener til menighetens oppbyggelse.
13Derfor, den som taler i tunger, skal be om å kunne tyde.
14For hvis jeg ber i tunger, ber min ånd, men forstanden bærer ingen frukt.
15Hva så? Jeg vil be i ånden, og jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge i ånden, og jeg vil også synge med forstanden.
16Ellers, når du velsigner i ånden, hvordan skal den ukyndige kunne si Amen til din takkebønn, siden han ikke forstår hva du sier?
17For du takker riktignok godt, men den andre blir ikke bygget opp.
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle.
19Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med forstanden, så jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i tunger.
20Brødre, vær ikke barn i forstanden; når det gjelder ondskap, vær som spedbarn, men i forstanden vær voksne.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre tunger og andre lepper vil jeg tale til dette folket, og likevel vil de ikke høre på meg, sier Herren.
22Derfor er tungene et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; men profetisk tale er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tunger, og det kommer inn ukyndige eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og det kommer inn en som ikke tror, eller en ukyndig, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
25og hjertets hemmeligheter blir åpenbart. Da faller han på sitt ansikt, tilber Gud og bekjenner at Gud i sannhet er hos dere.
26Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen en lære, en har tungetale, en har en åpenbaring, en har en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
36Hva? Gikk Guds ord ut fra dere? Eller kom det bare til dere?
37Hvis noen mener seg å være profet eller åndelig, la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men hvis noen ikke vil vite av det, får han være uvitende.
39Derfor, brødre, legg vinn på å profetere, og forby ikke å tale i tunger.
40La alt skje sømmelig og med orden.
30Har alle gaver til helbredelser? Taler alle i tungemål? Tyder alle?
10Til en annen kraft til å gjøre under, til en annen profeti, til en annen evnen til å skjelne ånder, til en annen ulike slags tungemål, til en annen tydning av tungemål.
11Den som taler, skal tale som ord fra Gud; den som tjener, skal gjøre det med den kraft Gud gir, for at Gud i alt skal bli æret ved Jesus Kristus. Ham tilhører pris og herredømme i all evighet. Amen.
11Ja, med stammende lepper og et fremmed språk skal han tale til dette folket,
1Dette er tredje gang jeg kommer til dere. Etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stadfestes.
1Om jeg taler med både menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en klingende cymbal.
16Men vil han ikke høre, så ta med deg en eller to til, for at enhver sak skal stå ved to eller tre vitners utsagn.
20Dette skal dere først og fremst vite: Ingen profeti i Skriften er til egen tydning.
1Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
4Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tungemål, etter som Ånden ga dem å tale.
6Da dette ryktet spredte seg, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
10Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må si det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere er fullt og helt samstemte i samme sinn og samme vurdering.