Ekteskapelig samliv, gjensidig myndighet og avhold for bønn
Når det gjelder det dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke ha seksuell omgang med en kvinne.
Men for å unngå seksuell umoral, skal hver mann ha sin egen kone og hver kvinne sin egen mann.
Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte også kvinnen overfor sin mann.
Kona rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen; på samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kona.
Nekt ikke hverandre dette, uten etter felles samtykke for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn; kom siden sammen igjen, så ikke Satan frister dere fordi dere mangler selvkontroll.
Singelliv som gave, men ekteskap ved manglende selvkontroll
Dette sier jeg som en tillatelse, ikke som et påbud.
Jeg skulle ønske at alle var som jeg; men hver har sin egen gave fra Gud, den ene på én måte, den andre på en annen.
Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
Men hvis de ikke klarer å beherske seg, skal de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
Herrens bud: ingen skilsmisse blant troende ektefeller
Til de gifte befaler jeg – ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin mann.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Blandede ekteskap: bli hvis mulig; helliggjørelse og fred
Til de andre sier jeg – ikke Herren: Hvis en troende mann har en kone som ikke tror, og hun ønsker å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
Men hvis den ikke-troende vil gå, så la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
For hvordan vet du, kone, om du kan frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse din kone?
Lev i kallet ditt: omskjærelse, slaveri og frihet
La hver leve slik som Gud har tildelt ham, slik Herren har kalt hver enkelt; slik ordner jeg det i alle menigheter.
Ble noen kalt mens han var omskåret? Da skal han ikke forsøke å gjøre det ugjort. Ble noen kalt som uomskåret? Da skal han ikke la seg omskjære.
Omskjærelse betyr ingenting, og uomskjærelse betyr ingenting; det som gjelder, er å holde Guds bud.
La hver bli i den situasjonen han ble kalt i.
Ble du kalt som slave? Bekymre deg ikke for det; men kan du også bli fri, så benytt heller den muligheten.
For den som ble kalt i Herren som slave, er Herrens frigitte; likeledes er den som ble kalt som fri, Kristi slave.
Dere er kjøpt for en pris; bli ikke menneskers slaver.
Brødre, la hver bli i det han ble kalt til, og være der hos Gud.
Om jomfruer: råd under nåværende nød, ekteskap tillatt
Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noe bud fra Herren; men jeg gir min vurdering, som en som ved Herrens barmhjertighet er blitt troverdig.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: Det er godt for et menneske å være slik.
Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kone? Søk ikke en kone.
Men gifter du deg, synder du ikke; og gifter en jomfru seg, synder hun ikke. Likevel vil slike få trengsler i livet, og jeg vil skåne dere.
Tiden er kort: lev uavhengig av verdens skikkelse
Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Det som gjenstår, er at de som har kone, er som om de ikke hadde det,
og de som gråter, som om de ikke gråt; og de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; og de som kjøper, som om de ikke eide,
og de som bruker denne verden, som om de ikke misbrukte den. For denne verdens skikkelse går bort.
Ugiftes hengivelse til Herren, uten unødig bekymring
Jeg ønsker at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan glede Herren.
Men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone.
Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen er opptatt av det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og i ånd; men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å legge en snare for dere, men for det som er sømmelig, og for at dere kan være hengitt til Herren uten å bli distrahert.
Vurder ekteskap etter samvittighet; begge valg er gode
Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru – hvis hun er over sin blomstringstid, og det må bli slik – la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin jomfru ugift, han gjør godt.
Så den som gir henne bort i ekteskap, gjør godt; men den som ikke gir henne bort, gjør bedre.
Ekteskapets varighet og enkes valg i Herren
Kona er bundet så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen dør, står hun fritt til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
Men hun er lykkeligere om hun blir som hun er, etter min vurdering; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.