Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?

Selv om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.

Dette er mitt svar til dem som stiller meg til ansvar:

Har vi ikke rett til å spise og drikke?

Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?

Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?

Hvem gjør soldattjeneste på egen bekostning? Hvem planter en vingård uten å spise av frukten? Eller hvem gjeter en hjord uten å drikke av melken fra hjorden?

Sier jeg dette bare som et menneske? Sier ikke også loven det samme?

For i Moseloven står det skrevet: Du skal ikke binde for mulen på oksen som tråkker ut kornet. Er det oksene Gud bryr seg om?

Eller sier han det ikke helt og holdent for vår skyld? Ja, for vår skyld ble det skrevet: at den som pløyer, skal pløye i håp, og at den som tresker, skal gjøre det i håp om å få del i det han håper på.

Når vi har sådd åndelige gaver hos dere, er det da noe stort om vi får høste av deres materielle goder?

Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke vi det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne retten, men tåler alt, for at vi ikke skal hindre Kristi evangelium.

Vet dere ikke at de som gjør tjeneste ved de hellige ting, lever av det som kommer inn til tempelet, og at de som gjør tjeneste ved alteret, får sin del av det som ofres på alteret?

Slik har også Herren fastsatt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.

Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.

For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg. Det ligger en nødvendighet på meg; ja, ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!

Gjør jeg dette frivillig, har jeg lønn; men om det skjer mot min vilje, er en forvalteroppgave likevel betrodd meg.

Hva er da min lønn? Jo, at når jeg forkynner evangeliet, kan jeg legge det fram uten vederlag, så jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.

For selv om jeg er fri i forhold til alle, har jeg gjort meg til tjener for alle, for å vinne desto flere.

For jødene ble jeg som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, ble jeg som en under loven, for å vinne dem som er under loven.

For dem som er uten lov, ble jeg som uten lov — ikke som uten Guds lov, men bundet av Kristi lov — for å vinne dem som er uten lov.

For de svake ble jeg som svak, for å vinne de svake. Jeg er blitt alt for alle, for i det minste å frelse noen.

Alt dette gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i det sammen med dere.

Vet dere ikke at alle som løper i et løp, løper, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den.

Hver den som deltar i kappestrid, viser selvbeherskelse i alt. Nå gjør de det for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

Jeg løper derfor slik, ikke uten mål; jeg kjemper slik, ikke som en som slår i løse luften.

Men jeg tukter mitt legeme og tvinger det til lydighet, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli diskvalifisert.