Saul regjerte i ett år; og da han hadde regjert to år over Israel,

valgte Saul seg tre tusen menn av Israel; to tusen var hos Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver mann til sitt telt.

Jonatan slo ned den filisterforposten som var i Geba, og filistrene hørte om det. Saul lot hornet lyde over hele landet og sa: La hebreerne få høre det!

Og hele Israel fikk høre at Saul hadde slått en filisterforpost, og at Israel var blitt forhatt hos filistrene. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.

Filistrene samlet seg for å kjempe mot Israel med tretti tusen vogner, seks tusen ryttere og folk så mange som sanden ved havets strand. De dro opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.

Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var hardt trengt), skjulte de seg i huler, i kratt, blant klipper, på høydedrag og i groper.

Noen av hebreerne gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Men Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.

Han ventet sju dager, den tiden Samuel hadde fastsatt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket begynte å spre seg fra ham.

Da sa Saul: Bring hit brennofferet til meg og fredsofrene! Og han ofret brennofferet.

Med det samme han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.

Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,

sa jeg: Nå vil filistrene komme ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herren. Derfor tvang jeg meg til det og ofret brennofferet.

Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uforstandig; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han gav deg. For nå ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.

Men nå skal ditt kongedømme ikke bli stående. Herren har søkt seg en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har utpekt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.

Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul talte det folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.

Saul og sønnen hans, Jonatan, og folket som var hos dem, ble værende i Gibea i Benjamin, men filistrene hadde slått leir i Mikmas.

Plyndringsflokker dro ut fra filistrenes leir i tre avdelinger: én tok veien som fører til Ofra, til Sjul-landet;

en annen tok veien til Bet-Horon; og en tredje tok veien mot grensen som vender mot Sebo’im-dalen, ut mot ørkenen.

Det fantes ikke en smed i hele Israels land, for filistrene sa: Ellers kan hebreerne lage seg sverd og spyd.

Derfor måtte alle israelittene gå ned til filistrene for å få slipt hver sin plogskjær, plogkniv, øks og hakke.

Likevel hadde de en fil til hakkene, plogknivene, greipene og øksene, og for å spisse oksebroddene.

Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.

Og filisternes forpost rykket fram til overgangen ved Mikmas.