Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig overflødig at jeg skriver til dere.

For jeg kjenner deres iver, som jeg har rost dere for blant makedonerne: at Akaia var klar allerede i fjor; og deres iver har oppildnet mange.

Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår ros av dere ikke skal bli til skamme i denne saken, men at dere, som jeg sa, skal være klare.

Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.

Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.

Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.

Enhver skal gi slik han har satt seg fore i hjertet, ikke motvillig eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.

Og Gud har makt til å la all nåde strømme rikelig mot dere, så dere alltid, i alle ting, har nok til det dere trenger, og kan være rike til all god gjerning.

Som det står skrevet: Han delte ut, han ga til de fattige; hans rettferdighet varer til evig tid.

Han som gir såkorn til den som sår, og brød til mat, skal også mangfoldiggjøre deres utsådde såkorn og øke fruktene av deres rettferdighet.

Så skal dere bli rike på alle måter, til all gavmildhet, som ved oss fører til takk til Gud.

For forvaltningen av denne tjenesten dekker ikke bare de helliges behov, men fører også til rikelig takk til Gud fra mange.

Når de ser beviset som denne tjenesten gir, priser de Gud for den lydighet dere bekjenner mot Kristi evangelium, og for deres gavmilde utdeling til dem og til alle.

De ber også for dere og lengter etter dere på grunn av Guds overstrømmende nåde hos dere.

Gud være takk for hans ubeskrivelige gave.