Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en jødisk synagoge.

Som han pleide, gikk Paulus inn til dem og drøftet med dem ut fra Skriftene i tre sabbater,

og forklarte og viste at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og at denne Jesus, som han forkynte for dem, er Messias.

Noen av dem kom til tro og sluttet seg til Paulus og Silas, og det gjorde også en stor mengde gudfryktige grekere og mange framstående kvinner.

Men jødene som ikke ville tro, ble fulle av misunnelse. De tok med seg noen usle menn av det verste slaget, samlet en mobb, satte hele byen i opprør, gikk løs på Jasons hus og ville føre dem ut til folket.

Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens myndigheter og ropte: Disse som har satt verden på hodet, er også kommet hit!

Jason har tatt imot dem, og de bryter alle keiserens forordninger når de sier at det finnes en annen konge, en som heter Jesus.

Dette skapte uro blant folket og byens myndigheter da de hørte det.

De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.

Straks samme natt sendte brødrene Paulus og Silas av sted til Beroia. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

Disse var mer edle enn dem i Tessalonika; de tok imot ordet med all villighet og gransket Skriftene hver dag for å se om det forholdt seg slik.

Mange av dem kom derfor til tro, også mange høyt aktede greske kvinner og ikke få menn.

Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i Beroia, kom de også dit og hisset opp folket.

Straks sendte brødrene Paulus av sted for at han skulle komme seg til kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.

De som fulgte Paulus, førte ham til Aten, og de fikk med seg beskjed til Silas og Timoteus om å komme til ham så fort som mulig, og reiste så tilbake.

Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsdyrkelse.

Derfor førte han samtaler i synagogen med jødene og de gudfryktige, og daglig på torget med dem han traff på.

Noen filosofer, både epikureere og stoikere, kom i ordskifte med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder! – fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.

De tok ham med og førte ham opp på Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?

For du bringer noe fremmed for våre ører; vi vil derfor vite hva dette betyr.

For alle atenere og utlendingene som bodde der, brukte tiden sin ikke til annet enn å fortelle eller høre noe nytt.

Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Menn av Aten! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.

For da jeg gikk omkring og så på det dere dyrker, fant jeg et alter med denne innskriften: TIL EN UKJENT GUD. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere.

Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer som er gjort med hender,

og han lar seg heller ikke tjene av menneskehender, som om han trengte noe, for det er han som gir alle liv og ånde og alt.

Han har gjort alle folkeslag av ett blod for at de skal bo over hele jorden, og han har fastsatt bestemte tider og grensene for deres bosteder,

for at de skulle søke Herren, om de kanskje kunne famle seg fram og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss.

For i ham lever vi, beveger oss og er til, som også noen av deres egne diktere har sagt: For vi er også hans slekt.

Når vi altså er Guds slekt, bør vi ikke tenke at guddommen ligner gull, sølv eller stein, formet av menneskers kunst og tanke.

De tider da mennesker var uvitende, har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg,

for han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd ved den mann han har utvalgt. Dette har han gitt alle et sikkert bevis på ved å reise ham opp fra de døde.

Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, hånte noen, men andre sa: Vi vil høre deg om dette en annen gang.

Så gikk Paulus bort fra dem.

Men noen sluttet seg til ham og kom til tro, blant dem Dionysios Areopagitten og en kvinne ved navn Damaris, og flere andre.