Etter dette forlot Paulus Aten og kom til Korint.

Der fant han en jøde ved navn Akvila, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia sammen med sin kone Priskilla, fordi Klaudius hadde befalt at alle jøder skulle forlate Roma. Han gikk til dem.

Og fordi de hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet, for de var teltmakere av yrke.

Han samtalte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jøder og grekere.

Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus drevet i ånden og vitnet for jødene at Jesus er Messias.

Men da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.

Så gikk han derfra og inn i huset til en mann ved navn Justus, en som tilbad Gud, og huset hans lå like ved synagogen.

Krispus, forstanderen for synagogen, kom til tro på Herren sammen med hele sin familie. Og mange av korinterne som hørte, kom til tro og ble døpt.

Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!

For jeg er med deg, og ingen skal overfalle deg og gjøre deg skade, for jeg har mange mennesker i denne byen.

Og han ble der i et år og seks måneder og lærte dem Guds ord.

Da Gallio var landshøvding i Akaia, gikk jødene enstemmig til angrep på Paulus og førte ham for domstolen

og sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.

Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Var det et spørsmål om urett eller grov ugjerning, dere jøder, da ville det være rimelig at jeg hørte på dere.

Men når det gjelder ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.

Og han drev dem bort fra domstolen.

Da tok alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.

Etter dette ble Paulus der en god stund til, og så tok han avskjed med brødrene og seilte derfra til Syria, sammen med Priskilla og Akvila. Han hadde klippet håret i Kenkréa, for han hadde et løfte.

De kom til Efesos, og han lot dem bli der. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.

Da de ba ham bli lenger hos dem, ville han ikke.

Men han tok avskjed og sa: Jeg må for enhver pris holde den høytiden som kommer i Jerusalem. Jeg kommer tilbake til dere igjen, om Gud vil. Så seilte han fra Efesos.

Da han var kommet i land i Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og så dro han ned til Antiokia.

Etter at han hadde vært der en tid, dro han videre og reiste gjennom hele landet Galatia og Frygia i tur og orden og styrket alle disiplene.

En jøde ved navn Apollos, fra Alexandria, en veltalende mann og sterk i skriftene, kom til Efesos.

Han var opplært i Herrens vei, og brennende i ånden talte og lærte han grundig om det som gjaldt Herren, selv om han bare kjente Johannes’ dåp.

Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Akvila og Priskilla hørte ham, tok de ham til seg og la grundigere ut for ham Guds vei.

Da han ønsket å reise over til Akaia, skrev brødrene og oppfordret disiplene til å ta imot ham. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for dem som ved nåde var kommet til tro.

For han gjendrev jødene kraftig, og det offentlig, idet han ved skriftene viste at Jesus er Messias.