Saul samtykket i drapet på ham. På den tiden brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt utover områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.

Fromme menn bar Stefanus til graven og holdt stor klage over ham.

Saul derimot herjet med menigheten; han gikk inn i hus etter hus, dro både menn og kvinner med seg og kastet dem i fengsel.

De som var blitt spredt, dro omkring og forkynte ordet.

Filip dro da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.

Folket lyttet samstemt til det Filip sa, for de hørte og så de tegnene han gjorde.

For urene ånder fór ut av mange som var besatt, mens de skrek med høy røst; og mange som var plaget av lammelser, og mange som var lamme, ble helbredet.

Og det ble stor glede i den byen.

Men det var en mann ved navn Simon som tidligere i den samme byen drev med trolldomskunster og forheksede folket i Samaria, mens han ga seg ut for å være noe stort.

Alle ga akt på ham, fra den minste til den største, og de sa: Denne mannen er Guds store kraft.

De holdt seg til ham, fordi han i lang tid hadde forblendet dem med sine trolldomskunster.

Men da de trodde Filip, som forkynte det som gjaldt Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner.

Simon selv kom også til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg til Filip. Han undret seg da han så de tegn og mirakler som ble gjort.

Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes dit.

De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd,

(for ånden var ennå ikke falt på noen av dem; de var bare døpt i Herren Jesu navn.)

Da la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.

Da Simon så at Den hellige ånd ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger

og sa: Gi også meg denne kraften, så den jeg legger hendene på, får Den hellige ånd.

Men Peter sa til ham: Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, fordi du mente at Guds gave kan kjøpes for penger.

Du har verken del eller lodd i denne saken, for hjertet ditt er ikke rett for Gud.

Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be Gud, om kanskje det du tenkte i hjertet, kan bli tilgitt deg.

For jeg ser at du er full av bitterhetens galle og bundet i urettens lenker.

Da svarte Simon: Be dere til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.

Da de hadde vitnet og forkynt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes landsbyer.

Men Herrens engel sa til Filip: Stå opp og gå sørover, til veien som går ned fra Jerusalem til Gaza, den som ligger øde.

Han sto opp og gikk. Og se, en etiopisk mann, en evnukk med stor myndighet under Kandake, etiopiernes dronning, som hadde tilsyn med hele hennes skattkammer, var kommet til Jerusalem for å tilbe.

Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.

Da sa Ånden til Filip: Gå bort og hold deg nær til denne vognen.

Filip løp bort og hørte at han leste profeten Jesaja. Han sa: Forstår du det du leser?

Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det uten at noen veileder meg? Og han ba Filip komme opp og sette seg sammen med ham.

Stedet i Skriften som han leste, var dette: Han ble ført som et får til slakting, og lik et lam som tier for den som klipper det, åpnet han ikke sin munn.

I hans fornedrelse ble dommen hans tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.

Evnukken sa da til Filip: Jeg ber deg, hvem taler profeten om her? Om seg selv eller om en annen?

Da åpnet Filip sin munn, og med utgangspunkt i dette skriftstedet forkynte han Jesus for ham.

Mens de kjørte videre, kom de til et sted med vann. Evnukken sa: Se, her er vann. Hva hindrer at jeg blir døpt?

Filip sa: Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du. Han svarte: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.

Så bød han at vognen skulle stanse, og de gikk begge ned i vannet, både Filip og evnukken, og han døpte ham.

Da de steg opp av vannet, tok Herrens ånd Filip bort, og evnukken så ham ikke mer; og han fortsatte sin vei med glede.

Men Filip ble funnet i Asjdod, og mens han reiste gjennom området, forkynte han i alle byene, til han kom til Cæsarea.