Nebukadnesar, kongen, lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babel.

Så sendte kong Nebukadnesar bud for å samle fyrstene, stattholderne, høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.

Da samlet fyrstene, stattholderne og høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene seg til innvielsen av statuen som Nebukadnesar hadde satt opp, og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp.

Da ropte en herold med høy røst: Dette blir dere påbudt, folk, nasjoner og språk:

Når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe, og all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har satt opp.

Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen.

Derfor, da alle folk hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, falt alle folkene, nasjonene og språkene ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.

På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.

De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Konge, måtte du leve evig!

Du, konge, har utstedt et påbud at hver den som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, skal falle ned og tilbe gullstatuen,

og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt inn i den brennende ildovnen.

Det finnes noen jøder som du har satt over styret i provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, har ikke aktet deg: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.

Da befalte Nebukadnesar i raseri og vrede at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram. Så førte de disse mennene fram for kongen.

Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber gullstatuen som jeg har satt opp?

Hvis dere nå er rede, så skal dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og all slags musikk, falle ned og tilbe statuen jeg har laget. Gjør dere det, er alt vel. Men hvis dere ikke tilber, skal dere i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen. Og hvilken gud kan da frelse dere fra min hånd?

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.

Om så er, kan vår Gud som vi tjener, frelse oss fra den brennende ildovnen, og han vil frelse oss fra din hånd, konge.

Men om ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen som du har satt opp.

Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han talte og befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.

Og han befalte de sterkeste mennene i hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.

Da ble disse mennene bundet i kappene, buksene, hattene og de andre klærne sine og kastet midt inn i den brennende ildovnen.

Fordi kongens befaling var streng og ovnen svært opphetet, drepte flammen fra ilden de mennene som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.

Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen.

Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn, bundet, midt inn i ilden? De svarte og sa til kongen: Det stemmer, konge.

Han tok til orde og sa: Se, jeg ser fire menn gå omkring løse midt i ilden, uten at de har fått noen skade; og den fjerde ser ut som Guds Sønn.

Da gikk Nebukadnesar nærmere munningen av den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere, den høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit! Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra midten av ilden.

Fyrstene, stattholderne og høvedsmennene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, klærne var ikke skadet, og det luktet ikke engang brent av dem.

Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere fordi de stolte på ham og satte kongens befaling til side. De overga kroppene sine for ikke å tjene eller tilbe noen gud uten sin egen Gud.

Derfor utsteder jeg et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som sier noe nedsettende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og husene deres skal gjøres om til en skraphaug, for det finnes ingen annen Gud som kan frelse på denne måten.

Deretter forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.