Daniel 6:1
Det behaget kong Dareios å sette 120 stattholdere over riket, som skulle ha tilsyn med hele riket.
Det behaget kong Dareios å sette 120 stattholdere over riket, som skulle ha tilsyn med hele riket.
Dareios, mederen, fikk kongedømmet; han var da omkring sekstito år.
Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
Dareios fant det for godt å sette hundre og tjue satraper over riket, som skulle være over hele kongedømmet.
Darius, konge av media, mottok kongeriket da han var sekstito år gammel.
Det behaget Darius å sette over riket ett hundre og tjue fyrster, som skulle være over hele riket;
Det gledet Darius å sette over riket hundre og tjue prinsene, som skulle ha tilsyn med hele landet;
Darius, mederen, ble konge da han var 62 år gammel.
Darius fra Medien tok over kongedømmet, da han var 62 år gammel.
Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
Det behaget Darius å utnevne hundre og tjue fyrster til å styre over hele riket.
Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
Darius av Medien mottok kongeriket i en alder av omtrent sekstito år.
Darius the Mede received the kingdom at about sixty-two years of age.
Darius, mederen, overtok kongeriket da han var sekstito år gammel.
Og Darius, den Meder, antog Riget, (der han var) allerede to og tredsindstyve Aar gammel.
It pleased rius to set over the kingdom an hundred and twenty princes, which should be over the whole kingdom;
Det gled kong Dareios å sette over riket hundreogtjue fyrster, som skulle styre det hele riket;
It pleased Darius to appoint over the kingdom one hundred and twenty princes, who should be over the whole kingdom;
Darius fant det for godt å sette hundre og tjue satraper over riket, som skulle være i hele riket;
Det gledet Darius og han satte satraper over riket, hundre og tjue, for at de skulle være over hele riket,
Det behaget Dareios å sette over riket ett hundre og tjue satraper, som skulle være i hele riket;
Darius mederen tok over kongeriket da han var omkring sekstito år gammel.
It pleased Darius to set ouer his kigdome an C and xx.lordes, which shulde be in all his kingdome aboute.
It pleased Darius to set ouer the kingdome an hundreth and twentie gouernours, which should be ouer the whole kingdome,
It pleased Darius to set ouer his kingdome a hundred and twentie gouernours, which should be ouer the whole kingdome.
¶ It pleased Darius to set over the kingdom an hundred and twenty princes, which should be over the whole kingdom;
It pleased Darius to set over the kingdom one hundred twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
It hath been good before Darius, and he hath established over the kingdom satraps -- a hundred and twenty -- that they may be throughout the whole kingdom,
It pleased Darius to set over the kingdom a hundred and twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
It pleased Darius to set over the kingdom a hundred and twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
And Darius the Mede took the kingdom, being then about sixty-two years old.
It pleased Darius to set over the kingdom one hundred twenty satraps, who should be throughout the whole kingdom;
Daniel is Thrown into a Lions’ Den It seemed like a good idea to Darius to appoint over the kingdom 120 satraps who would be in charge of the entire kingdom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Over dem satte han tre forvaltere; og Daniel var den fremste av dem, for at stattholderne skulle avlegge regnskap til dem og kongen ikke skulle lide skade.
3Da utmerket Daniel seg framfor forvalterne og stattholderne, fordi det var en fremragende ånd i ham; og kongen planla å sette ham over hele riket.
4Da prøvde forvalterne og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i rikets saker; men de kunne ikke finne noen grunn eller feil, for han var trofast. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller feil hos ham.
5Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6Så gikk forvalterne og stattholderne samlet til kongen og sa: Kong Dareios, lev evig.
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8Nå, konge, la påbudet tre i kraft og underskriv skrivelsen, så den ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
9Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og påbudet.
1Da ga kong Dareios et påbud, og det ble gjort et søk i arkivhuset der skattene ble oppbevart, i Babylon.
28Slik hadde denne Daniel fremgang under kong Dareios og under kong Kyros, perseren.
5Kongen bestemte for dem en daglig rasjon av kongens mat og av vinen han selv drakk; slik skulle de forsørges i tre år, og ved slutten av den tiden skulle de tre fram for kongen.
6Blant disse var det noen fra Juda: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Øversten for evnukkene ga dem navn: han kalte Daniel Beltesassar, Hananja Sjadrak, Misjael Mesjak og Asarja Abed-Nego.
8Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne velvilje og omsorg hos øversten for evnukkene.
10Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
48Deretter opphøyet kongen Daniel og gav ham mange store gaver; han satte ham til hersker over hele provinsen Babylon og til øverste over alle de vise i Babylon.
49På Daniels bønn satte kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over styret i provinsen Babylon, men Daniel selv satt ved kongens port.
13Da sa kongen til de vise som forsto tidene – for slik pleide kongen å rådspørre alle som kjente lov og rett:
14De som sto ham nærmest, var Carshena, Shethar, Admatha, Tarshish, Meres, Marsena og Memucan, de sju fyrstene av Persia og Media, som hadde adgang til kongen og satt øverst i riket.
1Nebukadnesar, kongen, lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babel.
2Så sendte kong Nebukadnesar bud for å samle fyrstene, stattholderne, høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene, for å komme til innvielsen av statuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
3Da samlet fyrstene, stattholderne og høvedsmennene, dommerne, skattmestrene, rådgiverne, fogdene og alle styresmennene i provinsene seg til innvielsen av statuen som Nebukadnesar hadde satt opp, og de stilte seg foran statuen som Nebukadnesar hadde satt opp.
25Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred bli dere til del i rikt mål!
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
1I det første året til Dareios, Ahasverus’ sønn, av medernes ætt, som var gjort til konge over kaldeerriket,
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
12De gikk da fram og talte til kongen om påbudet: Har ikke du underskrevet et påbud om at hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er sant, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
13Da sa de til kongen: Daniel, han som er blant de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om påbudet du har underskrevet; han ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
15Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
16Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
17Så ble en stein hentet og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med stormennenes segl, for at ingenting skulle endres i saken om Daniel.
18Da den tiden var omme som kongen hadde bestemt at de skulle føres fram, førte øversten for evnukkene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.
20I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
21Og Daniel ble værende helt til kong Kyros' første år.
6Kopi av brevet som Tatnai, stattholderen i landet på den andre siden av elven, Sjetar-Bosnai og hans medarbeidere, afarsakittene, sendte til kong Dareios:
12Og må Gud, som har latt sitt navn bo der, utrydde enhver konge og ethvert folk som legger hånd på å endre eller ødelegge dette Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, har gitt et påbud: La det bli utført snarest.
13Da gjorde Tatnai, stattholderen vest for Eufrat, Sjetar-Bosnai og deres medhjelpere slik kong Dareios hadde sendt, og de skyndte seg.
3Kongen sa til Aspenas, øversten for evnukkene, at han skulle hente noen av Israels sønner, både av kongeætt og av fyrstene,
21Dette rådet behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde etter Memucans ord.
31Og Dareios, mederen, overtok riket, omkring to og seksti år gammel.
11Det finnes en mann i ditt rike som har en ånd fra de hellige guder i seg. I din fars dager ble det funnet lys, forstand og visdom i ham, som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, ja, kongen, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
12Fordi en framragende ånd og kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare vanskelige ord og løse gåter ble funnet hos den samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshasar. La nå Daniel bli tilkalt, så skal han gi tydningen.
16Så gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så skulle han gjøre kongen kjent med tydningen.
1Den natten fikk kongen ikke sove. Han befalte at krønikeboken med opptegnelser skulle hentes, og de ble lest opp for kongen.
1I det første året til Belsasar, kongen av Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i hodet mens han lå i sengen. Da skrev han ned drømmen og gjenga hovedinnholdet.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?