I det første året til Belsasar, kongen av Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i hodet mens han lå i sengen. Da skrev han ned drømmen og gjenga hovedinnholdet.

Daniel talte og sa: Jeg så i mitt nattlige syn, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.

Og fire store dyr steg opp av havet, hvert forskjellig fra de andre.

Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så at vingene ble revet av det; det ble løftet opp fra jorden og satt på føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.

Og se, et annet dyr, det andre, var lik en bjørn; det reiste seg på den ene siden, og det hadde tre ribbein i munnen mellom tennene. De sa til det: Reis deg, fortær mye kjøtt.

Deretter så jeg, og se, et annet var lik en leopard; på ryggen hadde det fire fuglevinger. Dyret hadde også fire hoder, og det fikk herredømme.

Deretter så jeg i nattens syner, og se, et fjerde dyr, fryktelig og skremmende og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern. Det slukte og knuste, og resten trampet det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.

Jeg la merke til hornene, og se, det skjøt opp et annet lite horn blant dem; foran det ble tre av de første hornene revet opp med roten. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store, hovmodige ord.

Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Kledningen hans var hvit som snø, og håret på hodet hans som den rene ull. Tronen hans var som en flammende ild, og hjulene dens som brennende ild.

En ildstrøm brøt ut og gikk fram fra ham. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Retten satte seg, og bøkene ble åpnet.

Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til den brennende ilden.

Når det gjaldt de andre dyrene, ble herredømmet tatt fra dem, men de fikk livet forlenget for en tid og en stund.

Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer; han kom fram til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.

Og det ble gitt ham herredømme og ære og et rike, så alle folk, folkeslag og tungemål skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke bli ødelagt.

Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.

Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten om alt dette. Han talte til meg og forklarte meg tolkningen av dette.

Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal oppstå av jorden.

Men Den Høyestes hellige skal ta riket og eie riket for alltid, ja, i all evighet.

Deretter ønsket jeg å få klarhet om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse, det som slukte, knuste og trampet resten ned med føttene.

og om de ti hornene som var på hodet, og om det andre som skjøt opp og som tre falt for, det hornet som hadde øyne og en munn som talte svært store ord, og som så kraftigere ut enn de andre.

Jeg så at det samme hornet førte krig mot de hellige og vant over dem

inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble avsagt til fordel for Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.

Han sa: Det fjerde dyret skal være det fjerde riket på jorden, som skal være forskjellig fra alle riker; det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.

Og de ti hornene i dette riket er ti konger som skal oppstå; etter dem skal en annen stige fram, han skal være forskjellig fra de første, og han skal underlegge seg tre konger.

Han skal tale store ord mot Den Høyeste, han skal slite ut Den Høyestes hellige og ha i sinne å forandre tider og lover. De skal gis i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.

Men retten skal sette seg, og de skal ta hans herredømme bort og ødelegge og tilintetgjøre det til enden.

Og riket og herredømmet og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde ham.

Her slutter saken. For meg, Daniel, gjorde tankene mine meg svært urolig, og ansiktet mitt forandret seg; men jeg bevarte saken i hjertet.