I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid viste det seg et syn for meg, for meg, Daniel, etter det som hadde vist seg for meg først.

I et syn så jeg at jeg var i Susa-borgen, som ligger i provinsen Elam. I synet var jeg ved elven Ulai.

Jeg løftet øynene og så: Se, foran elven sto en vær med to horn. De to hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste kom opp sist.

Jeg så væren støte vestover, nordover og sørover. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og det fantes ingen som kunne befri fra dens hånd. Den gjorde som den ville og ble mektig.

Mens jeg grunnet på dette, se, en bukk kom fra vest, over hele jorden, uten å berøre bakken. Bukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.

Den kom mot væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå ved elven, og løp mot den i sin makts raseri.

Jeg så den komme helt inn på væren. Den ble fylt av vrede mot den, slo væren og brøt av de to hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne befri væren fra dens hånd.

Bukken ble derfor meget stor. Men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket. I stedet skjøt det fram fire fremtredende horn, mot himmelens fire vinder.

Av ett av dem skjøt det fram et lite horn, som ble overmåte stort mot sør, mot øst og mot det herlige landet.

Det ble stort helt opp mot himmelens hær. Det kastet noen av hæren og av stjernene til jorden og trampet på dem.

Ja, det opphøyde seg helt opp mot hærens fyrste. Ved ham ble det daglige offeret tatt bort, og stedet for hans helligdom ble styrtet.

En hær ble gitt ham mot det daglige offeret på grunn av overtredelsen. Han kastet sannheten til jorden; det han foretok seg, lyktes.

Da hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig sa til den som talte: Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret og den overtredelsen som bringer ødeleggelse, så både helligdommen og hæren blir trampet ned?

Han sa til meg: Inntil to tusen tre hundre dager; da skal helligdommen bli renset.

Da jeg, jeg Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.

Jeg hørte en manns røst mellom breddene av Ulai, som ropte: Gabriel, la denne mannen forstå synet.

Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.

Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.

Han sa: Se, jeg vil la deg vite hva som skal skje ved den siste del av vreden, for ved den fastsatte tiden kommer enden.

Væren du så med de to hornene, er kongene av Media og Persia.

Bukken er kongen av Hellas. Det store hornet mellom øynene hans er den første kongen.

Da det ble brukket, og fire sto opp i stedet for det, skal fire riker stå fram av dette folket, men ikke med hans kraft.

På slutten av deres kongedømmes tid, når overtrederne har fylt sin skyld, skal det stå fram en konge med hardt ansikt, som forstår dunkle ord.

Hans makt skal være stor, men ikke ved hans egen kraft. Han skal ødelegge på forunderlig vis, ha fremgang og lykkes. Han skal ødelegge de mektige og det hellige folk.

Ved sin kløkt skal han få sviket til å lykkes i sin hånd. Han skal opphøye seg i sitt hjerte, og mens det er fred skal han ødelegge mange. Han skal også reise seg mot fyrstenes fyrste, men han skal brytes ned uten menneskehånd.

Synet om kvelden og morgenen som er fortalt, er sant. Men hold synet skjult, for det gjelder mange dager.

Jeg, Daniel, besvimte og var syk i noen dager. Etterpå sto jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.