Moses innleder: Herrens komme fra Sinai og loven til Israel
Dette er velsignelsen som Guds mann Moses velsignet Israels barn med før han døde.
Han sa: Herren kom fra Sinai, stod opp over dem fra Se’ir; han strålte fram fra Paranfjellet, og han kom med titusener av hellige; fra hans høyre hånd gikk en flammende lov til dem.
Ja, han elsket folket; alle dine hellige er i din hånd. De satte seg ved dine føtter; hver og en skal få ta imot dine ord.
Moses påla oss en lov, en arv for Jakobs menighet.
Han var konge i Jesjurun da folkets hoder og Israels stammer samlet seg.
Ruben og Juda: liv, hjemkomst og hjelp mot fiender
La Ruben leve og ikke dø, la hans menn ikke være få.
Dette er velsignelsen over Juda. Han sa: Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk. La hans hender være sterke nok for ham; vær du en hjelp for ham mot hans fiender.
Levi: Urim og Tummim, undervisning, og velsignelse i tjenesten
Om Levi sa han: La dine Urim og Tummim være hos din hellige, ham som du prøvde ved Massa, og som du hadde strid med ved Meriba-vannet.
Som sa til sin far og sin mor: Jeg kjenner dem ikke; han anerkjente ikke sine brødre og kjente ikke sine egne barn. For de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
De skal lære Jakob dine dommer og Israel din lov; de skal legge røkelse fram for ditt ansikt og hele brennoffer på ditt alter.
Velsign, Herre, hans gods, og ta vel imot hans henders verk. Slå gjennom hoftene på dem som reiser seg mot ham og hater ham, så de ikke reiser seg igjen.
Benjamin: trygg hos Herren, båret mellom hans skuldre
Om Benjamin sa han: Herrens kjære skal bo trygt hos ham; Herren dekker ham hele dagen, og han bor mellom hans skuldre.
Josef: overflod i landet og styrke for Efraim og Manasse
Om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens dyrebare ting, med dugg og med dypet som hviler under,
med de kostelige frukter som solen frembringer, og med de dyrebare ting som månen lar vokse,
med det fremste fra de urgamle fjell og det kostelige fra de evige hauger,
med det dyrebare fra jorden og alt som fyller den, og med velviljen fra ham som bodde i tornebusken. La velsignelsen komme over Josefs hode, over issen til ham som ble skilt fra sine brødre.
Hans herlighet er som en førstefødt okse, og hornene hans er som hornene på villokser; med dem skal han støte folk sammen til jordens ender. Det er Efraims titusener og Manasses tusener.
Sebulon og Issakar: ofring og rikdom fra hav og sand
Om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, når du drar ut, og du, Issakar, i teltene dine.
De skal kalle folkene til fjellet; der skal de ofre rettferdsoffer. For de skal få nyte havets overflod og skatter som er skjult i sanden.
Gad: rom, løvestyrke og fullbyrdelse av Herrens rett
Om Gad sa han: Velsignet være den som gir Gad stort rom! Han bor som en løve og river arm og isse.
Han valgte den første delen for seg, for der, i lovgiverens del, satte han seg. Med folkets hoder kom han; han fullbyrdet Herrens rett og hans dommer sammen med Israel.
Dan, Naftali og Asjer: styrke, velvilje og fruktbar overflod
Om Dan sa han: Dan er en løveunge; han springer fram fra Basan.
Om Naftali sa han: Å, Naftali, mettet med velvilje og full av Herrens velsignelse! Eie du vesten og sør.
Om Asjer sa han: Må Asjer være rik på barn; må han være vel ansett hos sine brødre, og må han dyppe foten i olje.
Dine sko skal være av jern og bronse; og som dine dager, slik skal din styrke være.
Avslutning: Den enestående Gud og Israels salige trygghet
Ingen er som Gud i Jesjurun, han som farer fram over himmelen til din hjelp, og i sin høyhet over skyene.
Den evige Gud er din bolig, og under deg er evige armer. Han driver fienden bort for deg, og han sier: Utrydd dem.
Så skal Israel bo trygt alene; Jakobs kilde skal være på et land med korn og vin; også hans himler skal dryppe dugg.
Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, skjoldet som hjelper deg, og sverdet som er din herlighet! Dine fiender skal vise seg løgnaktige overfor deg, og du skal trå på deres høyder.