Moses gikk opp fra Moabs sletter til fjellet Nebo, opp til toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Og Herren lot ham se hele landet Gilead, helt til Dan:

Og hele Naftali, og landet Efraim og Manasse, og hele landet Juda, helt til det store havet i vest,

og Negev, og sletten i Jordandalen ved Jeriko, palmenes by, helt til Soar.

Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi til Abraham, Isak og Jakob: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.

Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land, etter Herrens ord.

Han begravde ham i en dal i Moabs land, rett overfor Bet-Peor; men ingen vet hvor graven hans er den dag i dag.

Moses var hundre og tjue år gammel da han døde; øynene hans var ikke blitt svake, og hans kraft var ikke svekket.

Israelittene gråt over Moses på Moabs sletter i tretti dager; så var gråte- og sørgedagene for Moses til ende.

Josva, Nuns sønn, var full av visdommens ånd; for Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.

Siden har det ikke stått fram i Israel noen profet som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt,

ingen som kunne måle seg med ham i alle de tegnene og underene som Herren sendte ham for å gjøre i landet Egypt, for farao og for alle tjenerne hans og hele landet hans,

og i all den sterke hånden og i alle de store, skremmende gjerningene som Moses viste for øynene på hele Israel.