Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.

Om latter sa jeg: Den er galskap; og om glede: Hva gagner den?

Jeg søkte i mitt hjerte å gi meg til vinen, men lot likevel mitt hjerte få kjenne visdom, og å holde fast ved dårskapen, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.

Jeg gjorde store ting for meg: jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vinmarker.

Jeg anla hager og parker, og plantet i dem alle slags frukttrær.

Jeg laget vannbassenger for å vanne skogen som lot trærne vokse.

Jeg skaffet meg tjenere og tjenestepiker, og jeg hadde tjenere født i mitt hus; jeg hadde også store buskaper av storfe og småfe, mer enn noen som hadde vært i Jerusalem før meg.

Jeg samlet meg også sølv og gull og kostbare skatter fra konger og provinser. Jeg skaffet meg mannlige og kvinnelige sangere, og menneskenes gleder: musikkinstrumenter av alle slag.

Så ble jeg stor og overgikk alle som hadde vært i Jerusalem før meg; også min visdom ble hos meg.

Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede. For mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.

Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.

Så vendte jeg meg til å skue visdom, og galskap og dårskap. For hva kan den gjøre som kommer etter kongen? Bare det som allerede er gjort.

Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, likesom lys er bedre enn mørke.

Den vises øyne er i hans hode, men dåren vandrer i mørke. Og jeg merket også at én og samme hendelse rammer dem alle.

Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.

For minnet om den vise er ikke mer varig enn minnet om dåren, for i de kommende dager skal alt som nå er, bli glemt. Hvordan dør den vise? Som dåren.

Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.

Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.

Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.

Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.

For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.

For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?

For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.

Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han kan spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid. Også dette så jeg at er fra Guds hånd.

For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?

For Gud gir den som er god i hans øyne, visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han møye med å samle og legge opp, for at det skal gis til den som er god for Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.