Så vendte jeg meg om og så all undertrykkelsen som skjer under solen: Jeg så tårene til de undertrykte, og de hadde ingen trøster; makten var på undertrykkernes side, men de hadde ingen trøster.

Derfor priste jeg de døde som allerede er døde, mer enn de levende som ennå lever.

Ja, bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.

Jeg så at alt strev og hvert dyktig arbeid fører til at en mann blir misunt av sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.

Dåren folder hendene og spiser sitt eget kjøtt.

Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og jag etter vind.

Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.

Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.

To er bedre enn én, for de får god lønn for sitt strev.

For om de faller, vil den ene reise den andre opp; men ve den som er alene når han faller, for han har ingen annen til å hjelpe ham opp.

Ligger to sammen, får de varme; men hvordan kan én holde seg varm alene?

Om noen får overtaket på den ene, kan to stå imot; og en tredobbel snor brytes ikke så lett.

Bedre er en fattig og vis ungdom enn en gammel og dåraktig konge som ikke lenger lar seg formane.

For han kan komme ut av fengsel og bli konge, mens den som er født til å være konge, blir fattig.

Jeg så alle de levende som ferdes under solen, sammen med den andre, den unge, som skal tre i hans sted.

Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.