Ærbødighet i Guds hus: få ord og trofasthet med løfter
Vokt dine skritt når du går til Guds hus, og vær mer villig til å høre enn til å bære fram dårers offer; for de skjønner ikke at de gjør ondt.
Vær ikke for rask med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg å si noe for Gud; for Gud er i himmelen og du er på jorden; derfor la ordene dine være få.
For drømmer kommer av mye strev, og dårens stemme kjennes på mange ord.
Når du gir Gud et løfte, drøy ikke med å innfri det; for han har ikke behag i dårer. Innfri det du har lovet.
Det er bedre å ikke love, enn å love og ikke innfri.
La ikke munnen føre kroppen din til synd; og si ikke foran engelen at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli vred over stemmen din og ødelegge det hendene dine har gjort?
For der det er mange drømmer og mange ord, er det også mye tomhet; men frykt Gud.
Ikke forundres over undertrykkelse; makter overvåker hverandre og markens utbytte gagner alle
Når du ser undertrykkelse av de fattige, og at rett og rettferd blir gjort vold på i en provins, undre deg ikke over det; for en høyere våker over den høye, og det finnes enda høyere over dem.
Dessuten er jordens utbytte til beste for alle; selv kongen blir tjent av marken.
Kjærlighet til rikdom metter ikke; arbeideren sover søtt
Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, ikke av inntekt. Også dette er tomhet.
Når rikdommen øker, øker også de som tærer på den; hvilken nytte har eieren, annet enn at øynene hans får se på den?
Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye; men den rikes overflod lar ham ikke sove.
Rikdom som går tapt, naken avgang og tunge dager
Det er et vondt onde jeg har sett under solen: rikdom som holdes tilbake av eieren til hans egen skade.
Men den rikdommen går tapt ved et uhell; han får en sønn, men i hans hånd er det ingenting.
Som han kom ut av sin mors liv, naken skal han gå bort igjen slik som han kom; han tar ingenting av sitt strev med seg som han kan bære i hånden.
Også dette er et vondt onde: Slik han kom, slik skal han gå; hva har han igjen for å ha arbeidet for vinden?
Alle sine dager spiser han i mørke; han har mye sorg og vrede og sykdom.
Det gode: å nyte arbeidet som Guds gave
Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og glede seg over det gode av alt sitt arbeid som en strever med under solen alle de dager som Gud gir ham; for det er hans lodd.
Hver den som Gud har gitt rikdom og gods, og også gitt evne til å nyte det, til å ta sin del og glede seg over sitt arbeid – dette er Guds gave.
For han tenker ikke mye på livets dager, fordi Gud holder ham opptatt med gleden i hjertet.