Gjerninger i Guds hånd og én skjebne for alle
Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.
Alt skjer på samme måte for alle: én og samme skjebne rammer den rettferdige og den onde, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer; som det går den gode, slik går det synderen; den som sverger, like så den som frykter å avlegge ed.
Dette er et onde blant alt som blir gjort under solen: at én og samme hendelse rammer alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondt, og dårskap er i deres hjerte mens de lever; deretter går de til de døde.
Håp for de levende og de dødes fravær under solen
For den som hører til blant de levende, har håp; en levende hund er tross alt bedre enn en død løve.
De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.
Også deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er nå borte; de skal aldri mer ha noen del i noe som skjer under solen.
Gled deg i dagliglivet og arbeid med kraft før døden
Gå av sted, spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et glad hjerte; for Gud har nå behag i dine gjerninger.
La klærne dine alltid være hvite, og la ikke hodet ditt mangle olje.
Lev lykkelig med hustruen du elsker, alle de fåfengte dager i livet som han har gitt deg under solen, ja, alle dine fåfengte dager; for dette er din lodd i livet og i det strevet du tar på deg under solen.
Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, er det verken arbeid eller plan eller kunnskap eller visdom.
Tid og tilfeldighet styrer utfallet; mennesket kjenner ikke sin tid
Jeg vendte tilbake og så under solen at det ikke er de raske som vinner løpet, heller ikke de sterke som vinner striden, heller ikke de vise som får brød, eller de forstandige som blir rike, eller de dyktige som får gunst; men tid og tilfeldighet møter dem alle.
For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir tatt i et ondt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
Liten by reddet av vismann; visdom bedre enn våpen, men sårbar
Også denne visdommen har jeg sett under solen, og den virket stor for meg:
Det var en liten by med få menn i seg. Mot den kom en stor konge, han beleiret den og bygde store voller mot den.
I byen ble det funnet en fattig, men vis mann, og ved sin visdom berget han byen; men ingen husket den samme fattige mannen.
Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom blir foraktet, og hans ord blir ikke hørt.
De vises ord blir hørt i stillhet mer enn ropet fra den som hersker blant dårer.
Visdom er bedre enn krigsvåpen; men en synder ødelegger mye godt.