Visdom: hold kongens bud og erkjenn hans myndighet
Hvem er som den vise? Og hvem kjenner tolkningen av en sak? En manns visdom får ansiktet hans til å stråle, og hardheten i ansiktet hans mildnes.
Jeg råder deg til å holde kongens bud, på grunn av den eden du har sverget ved Gud.
Vær ikke hastig med å gå bort fra ham; gå ikke inn for en ond sak, for han gjør alt han vil.
Der hvor kongens ord er, der er det makt; og hvem kan si til ham: Hva gjør du?
Tid og dom er fastsatt; mennesket er maktesløst ved døden
Den som holder budet, skal ikke kjenne noe ondt; og den vises hjerte kjenner både tid og dom.
For hver sak har sin tid og dom; derfor er menneskets plage stor over ham.
For han vet ikke hva som skal komme; hvem kan fortelle ham når det skal skje?
Intet menneske har makt over ånden til å holde den tilbake; heller ikke har han makt på dødsdagen. Det er ingen avskjed fra den krigen, og ondskap skal ikke frigjøre dem som er overgitt til den.
Urett under solen: undertrykkelse, glemsel og forsinket dom
Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.
Jeg så også de ugudelige bli begravet; de hadde gått til og fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort dette, ble de glemt. Også dette er tomhet.
Fordi dommen over en ond gjerning ikke blir fullbyrdet straks, er menneskenes hjerter fast bestemt på å gjøre ondt.
Gudsfrykt lønner seg, men livets rettferd synes omvendt
Om en synder gjør ondt hundre ganger og får forlenget sine dager, så vet jeg likevel at det skal gå godt med dem som frykter Gud, de som frykter ham.
Men det skal ikke gå godt med den ugudelige, og han skal ikke forlenge sine dager, som er som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.
Det er en tomhet som skjer på jorden: at rettferdige får den skjebnen som de ugudelige fortjener, og ugudelige får den skjebnen som de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er tomhet.
Glede anbefales, mens Guds verk forblir ufattelig
Da priste jeg gleden, fordi mennesket ikke har noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad. Dette følger ham i hans strev alle hans livs dager, som Gud gir ham under solen.
Jeg viet hjertet til å kjenne visdom og se det som skjer på jorden — ja, selv når en ikke lar øynene finne søvn verken dag eller natt.
Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.