Sørgehuset lærer visdom; døden gir et sant perspektiv

1

Et godt navn er bedre enn kostbar salve, og dødsdagen bedre enn fødselsdagen.

2

Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til festhuset; for det er enden for alle mennesker, og de levende tar det til hjertet.

3

Sorg er bedre enn latter; for når ansiktet er bedrøvet, blir hjertet gjort bedre.

4

Den vises hjerte er i sørgehuset, men dårers hjerte er i gledehuset.

Vise ord refser; dårers latter og korrupsjon forderver

5

Det er bedre å høre den vises refs enn å høre dårers sang.

6

For som knitringen av torner under gryten, slik er dårens latter; også dette er tomhet.

7

Ja, undertrykkelse gjør den vise gal, og bestikkelse ødelegger hjertet.

Tålmodighet fremfor stolthet; unngå vrede og blind nostalgi

8

Enden på en sak er bedre enn begynnelsen, og den som er tålmodig i ånden, er bedre enn den som er hovmodig i ånden.

9

Vær ikke snar i ånden til å bli sint; for vreden hviler i dårers bryst.

10

Si ikke: Hvorfor var de tidligere dager bedre enn disse? for du spør ikke vist om dette.

Visdom og arv beskytter; visdom gir liv utover rikdom

11

Visdom er god sammen med arv, og den er til nytte for dem som ser solen.

12

For visdom er et vern, og penger er et vern; men kunnskapens fortrinn er at visdom gir liv til dem som har den.

Betrakt Guds verk; gode og onde dager settes mot hverandre

13

Betrakt Guds verk: Hvem kan rette ut det han har gjort kroket?

14

På lykkens dag vær glad, men på ulykkens dag tenk etter: Gud har også satt det ene opp mot det andre, for at mennesket ikke skal finne noe av det som kommer etter.

Rettferdighet og ondskap: ikke gå for langt; frykt Gud

15

Alt har jeg sett i mine dager av tomhet: Det finnes en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og en ugudelig som forlenger sitt liv i sin ondskap.

16

Vær ikke altfor rettferdig, og gjør deg heller ikke altfor vis; hvorfor skulle du ødelegge deg selv?

17

Vær ikke altfor ond, og vær ikke tåpelig; hvorfor skulle du dø før tiden?

18

Det er godt at du griper det ene, og heller ikke slipper det andre; for den som frykter Gud, kommer godt ut av det alt sammen.

Visdom gir styrke; alle synder; vær storsinnet med ord

19

Visdom gjør den vise sterkere enn ti mektige menn i byen.

20

For det finnes ikke en rettferdig på jorden som gjør godt og ikke synder.

21

Legg heller ikke merke til hvert ord som blir sagt, så du ikke hører at din tjener forbanner deg.

22

For ofte vet også ditt eget hjerte at du selv mange ganger har forbannet andre.

Søk etter visdom; dens dybde er utilgjengelig og skjult

23

Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil være vis, men det var langt borte fra meg.

24

Det som er langt borte og overmåte dypt – hvem kan finne det ut?

25

Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne, granske og søke visdom og tingenes sammenheng, og til å kjenne dårskapens ondskap, ja, tåpelighet og vanvidd.

Funn: forførelse, sjelden rettskaffenhet og menneskets mange påfunn

26

Og jeg fant at kvinnen er mer bitter enn døden, hun hvis hjerte er snarer og garn, og hennes hender er bånd. Den som er til behag for Gud, slipper unna henne, men synderen blir fanget av henne.

27

Se, dette har jeg funnet, sier forkynneren, idet jeg la det ene til det andre for å finne ut sammenhengen.

28

Det min sjel ennå søker, men ikke finner, er dette: én mann blant tusen fant jeg, men en kvinne blant dem alle fant jeg ikke.

29

Se, bare dette fant jeg: Gud har gjort mennesket rettskaffent, men de har søkt mange påfunn.