Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og om det behager kongen å innvilge min bønn og oppfylle mitt ønske, så la kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil stelle i stand for dem, så skal jeg i morgen gjøre som kongen har sagt.
Har jeg funnet nåde for kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og gjøre min anmodning, så må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
Dersom jeg har funnet velvilje i kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min anmodning, må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. Og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
Om jeg har funnet nåde for kongens øyne, og om det behager kongen å oppfylle min bønn og gjøre det jeg ønsker – la kongen og Haman komme til det gjestebudet jeg skal gjøre i stand for dem. I morgen skal jeg gjøre som kongen sier.»
Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å svare på min bønn, la kongen og Haman komme til det gjestebudet jeg skal forberede for dem i morgen. Da vil jeg gjøre som kongen har sagt.'
Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min anmodning, la kongen og Haman komme til banketten som jeg skal forberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.»
Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis kongen vil oppfylle min bønn, la kongen og Haman komme til måltidet jeg skal lage for dem. I morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne og det behager kongen å oppfylle min bønn og mitt ønske, la kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil lage til dem i morgen; da vil jeg gjøre som kongen befaler.
Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi meg min anmodning og oppfylle mitt ønske, la kongen og Haman komme til festen jeg vil gjøre for dem i morgen, så vil jeg gjøre som kongen sier."
Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å innfri min bønn og oppfylle min forespørsel, la kongen og Haman komme til banketten jeg skal forberede for dem, og jeg vil gjøre som kongen har sagt i morgen."
«Dersom jeg har funnet gunst i kongens øyne, og om det behager ham å oppfylle min begjæring og gjennomføre min anmodning, la da kongen og Haman komme til det måltidet jeg skal berede for dem, og i morgen vil jeg handle etter kongens ord.»
Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å innfri min bønn og oppfylle min forespørsel, la kongen og Haman komme til banketten jeg skal forberede for dem, og jeg vil gjøre som kongen har sagt i morgen."
Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det er kongens vilje å gi min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg skal forberede for dem i morgen. Deretter vil jeg handle etter kongens ord.»
If I have found favor in the king’s eyes and if it pleases the king to grant my petition and fulfill my request, let the king and Haman come to the banquet I will prepare for them tomorrow. Then I will answer the king’s question."
Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle mitt ønske, la kongen og Haman komme til festen som jeg vil tilberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.'
Dersom jeg haver fundet Naade for Kongens Øine, og dersom (det synes) Kongen godt at give (mig) min Bøn og at gjøre min Begjæring, saa komme Kongen og Haman til det Gjæstebud, som jeg vil lave til dem; saa vil jeg gjøre imorgen efter Kongens Ord.
If I have found favour in the sight of the king, and if it please the king to grant my petition, and to perform my requt, let the king and Haman come to the banquet that I shall prepare for them, and I will do to morrow as the king hath said.
Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det gleder kongen å innvilge min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til banketten jeg skal forberede for dem i morgen, og da vil jeg gjøre som kongen har sagt.
If I have found favor in the sight of the king, and if it pleases the king to grant my petition and to perform my request, let the king and Haman come to the banquet that I shall prepare for them, and tomorrow I will do as the king has said.
Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min forespørsel, la kongen og Haman komme til festmåltidet som jeg skal forberede for dem, så vil jeg i morgen gjøre som kongen har sagt.
Dersom jeg har funnet nåde for kongens øyne, og dersom det behager kongen å oppfylle min bønn og mitt ønske, må kongen og Haman komme til festmåltidet jeg vil forberede for dem i morgen, så vil jeg gjøre som kongen har sagt."
Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne og det behager kongen å innfri min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg skal forberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
Hvis jeg har kongens godkjenning, og hvis det behager kongen å gi meg min bønn og gjøre min anmodning, så la kongen og Haman komme til festen som jeg vil gjøre klar for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
yf I haue founde grace in ye sight of the kynge, & yf it please the kinge to geue me my peticion, and to fulfill my request, then let the kynge & Aman come to the bancket yt I shal prepare for the, and so wil I do tomorow as the kynge hath sayde.
If I haue found fauour in the sight of the King, and if it please the King to giue me my petition, and to perfourme my request, let the King and Haman come to the banket that I shall prepare for them, and I will doe to morowe according to the Kings saying.
If I haue founde grace in the sight of the king, and if it please the king to geue me my petition, and to fulfil my request, then let the king and Haman come to the banket that I shall prepare for the: and so wyl I do to morowe, as the king hath saide.
If I have found favour in the sight of the king, and if it please the king to grant my petition, and to perform my request, let the king and Haman come to the banquet that I shall prepare for them, and I will do to morrow as the king hath said.
if I have found favor in the sight of the king, and if it please the king to grant my petition, and to perform my request, let the king and Haman come to the banquet that I shall prepare for them, and I will do tomorrow as the king has said.
if I have found grace in the eyes of the king, and if unto the king `it be' good, to give my petition, and to perform my request, the king doth come, and Haman, unto the banquet that I make for them, and to-morrow I do according to the word of the king.'
if I have found favor in the sight of the king, and if it please the king to grant my petition, and to perform my request, let the king and Haman come to the banquet that I shall prepare for them, and I will do to-morrow as the king hath said.
if I have found favor in the sight of the king, and if it please the king to grant my petition, and to perform my request, let the king and Haman come to the banquet that I shall prepare for them, and I will do to-morrow as the king hath said.
If I have the king's approval, and if it is the king's pleasure to give me my prayer and do my request, let the king and Haman come to the feast which I will make ready for them, and tomorrow I will do as the king has said.
If I have found favor in the sight of the king, and if it please the king to grant my petition and to perform my request, let the king and Haman come to the banquet that I will prepare for them, and I will do tomorrow as the king has said."
If I have found favor in the king’s sight and if the king is inclined to grant my request and perform my petition, let the king and Haman come tomorrow to the banquet that I will prepare for them. At that time I will do as the king wishes.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det hendte på den tredje dagen at Ester tok på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre gårdsplassen i kongens palass, rett foran palasset. Kongen satt da på sin kongelige trone i kongepalasset, rett overfor porten til palasset.
2Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fant hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut til Ester det gylne septeret han hadde i hånden. Da gikk Ester nærmere og rørte ved spissen av septeret.
3Da sa kongen til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv til halve riket skal det gis deg.
4Ester svarte: Hvis det er godt i kongens øyne, så la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Få Haman til å skynde seg, så han kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
6Ved vinselskapet sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Den skal bli innvilget. Og hva er ditt ønske? Selv til halve riket skal det bli gjort.
7Da svarte Ester: Min bønn og mitt ønske er:
11Haman fortalte dem om prakten i sin rikdom, om den store skaren av barna sine, om alt det kongen hadde forfremmet ham til, og hvordan han hadde opphøyd ham over fyrstene og kongens tjenere.
12Haman sa videre: Ja, dronning Ester lot ingen andre komme inn med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt enn meg, og i morgen er også jeg innbudt til henne sammen med kongen.
13Likevel betyr alt dette ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
14Da sa Seresj, hans kone, og alle vennene hans til ham: La det lages en galge, femti alen høy, og i morgen skal du tale til kongen om at Mordekai blir hengt på den. Så kan du gå inn muntert sammen med kongen til gjestebudet. Dette behaget Haman, og han lot galgen bli reist.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok ringen sin av hånden, den han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester. Så reiste Ester seg og stod fram for kongen.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
1Kongen og Haman kom da til vinselskapet hos dronning Ester.
2På den andre dagen, under vinselskapet, sa kongen igjen til Ester: Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Selv om det gjelder halvparten av riket, skal det bli oppfylt.
3Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og om det behager kongen, så gi meg mitt liv som svar på min bønn, og skån folket mitt som svar på min anmodning.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården i kongens hus for å be kongen om å henge Mordekai på pålen som han hadde satt opp for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
6Da kom Haman inn. Kongen sa til ham: Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre? Haman tenkte ved seg selv: Hvem skulle kongen ha mer lyst til å hedre enn meg?
7Haman svarte kongen: For den mannen som kongen ønsker å hedre,
12Da sa kongen til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen i Susa, og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser? Nå, hva er din bønn? Den skal innfris. Og hva mer begjærer du? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
9Den dagen gikk Haman bort glad og med lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, og at han verken reiste seg eller rørte seg for ham, ble han fylt av harme mot Mordekai.
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget i sitt hjerte å gjøre noe slikt?
6Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman forferdet foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i vrede fra vinselskapet og gikk ut i slottshagen. Haman sto igjen for å be dronning Ester om nåde for sitt liv, for han skjønte at kongen hadde bestemt hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, i kongens nærvær: Se, også galgen, femti alen høy, som Haman har laget for Mordekai, han som hadde talt godt for kongen, står i Hamans hus. Da sa kongen: Heng ham på den.
9La drakten og hesten overlates til en av kongens mest fornemme fyrster, så han kan kle den mannen som kongen ønsker å hedre, og føre ham til hest gjennom byens gater, mens det ropes foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre!
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
11Da tok Haman drakten og hesten, kledde Mordekai og førte ham til hest gjennom byens gater, mens han ropte foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg; verken spis eller drikk i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste på samme måte; deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Går jeg til grunne, så går jeg til grunne.
17Mordekai gikk da bort og gjorde alt slik som Ester hadde pålagt ham.
18Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, Esters fest; han ga skattelette i provinsene og delte ut gaver, slik det sømmet seg for kongen.
15Da turen kom til Ester, datter av Abihail, som var onkel til Mordekai – han som hadde tatt henne til seg som datter – å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og tilsynsmann for kvinnene, foreslo. Og Ester vant velvilje hos alle som så henne.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
4Og la den unge kvinnen som behager kongen, bli dronning i stedet for Vasti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde så.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til å tjene henne, og sendte ham med et bud til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
10På den sjuende dagen, da kongen var ved godt mot av vinen, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha og Abagtha, Zethar og Carcas, de sju hoffevnukkene som gjorde tjeneste hos kong Ahasveros,
21Dette rådet behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde etter Memucans ord.
9Dersom det behager kongen, la det skrives at de skal utryddes. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for saken, så det kan bringes inn i kongens skattkamre.
9Jenten behaget ham, og hun vant hans velvilje. Han sørget straks for renselsesmidlene og alt annet som tilkom henne, samt sju tjenestejenter som det var passende å gi henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnerhuset.
19Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke lenger skal komme for kong Ahasveros, og at kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.