Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke lenger skal komme for kong Ahasveros, og at kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det er godt i kongens øyne, la det gå ut et kongelig påbud fra ham og bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke mer skal komme fram for kong Xerxes, og at kongen gir hennes dronningverd til en annen, en som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la et kongelig påbud gå ut fra ham og bli skrevet inn i persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus. Og la kongen gi hennes dronningverd til en annen som er bedre enn henne.
Om det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham og la det skrives inn i Persias og Medias lover, så det ikke kan endres, at Vasjti aldri mer skal komme for kong Ahasverus’ åsyn, og at kongen gir hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
'Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig bestemmelse fra ham og bli skrevet blant lovene til Persia og Media, slik at det ikke kan oppheves, at Vashti ikke skal komme foran kong Akasverus, og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen bedre enn hun.'
Om det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den bli skrevet blant Persias og Medias lover, så den ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
Hvis kongen behager, la det komme et kongelig bud fra ham, og la det skrives blant lovene til perserne og mederne, slik at det ikke skal endres, at Vashti ikke skal komme mer foran Ahasuerus; og la kongen gi henne kongelig rang til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det er kongens vilje, la det komme en kongelig befaling, og la det skrives blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: Vashti skal ikke komme foran kong Ahasverus, og la kongen gi hennes dronningrang til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet blant Persias og Medias lover, slik at det ikke kan endres, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongedømme til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet inn blant lovene til persierne og mederne, slik at den ikke kan bli endret, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen, bedre enn hun.
«Dersom det behager kongen, la han gi en kongelig befaling, og la den nedtegnes blant lovene til perserne og mederne, uforanderlig: at Vashti aldri mer skal føres fram for kong Ahasuerus, og at kongen må overføre hennes kongelige eiendom til en annen som er bedre enn henne.»
Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet inn blant lovene til persierne og mederne, slik at den ikke kan bli endret, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen, bedre enn hun.
«Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet blant persernes og medernes lover, slik at det ikke kan tilbakekalles, at Vashti ikke skal komme fram for kongen Ahasverus' ansikt mer. Kongen skal gi hennes kongelige posisjon til en annen kvinne, bedre enn henne.
If it pleases the king, let a royal decree be issued, written in the laws of Persia and Media which cannot be repealed, that Vashti is never again to enter the presence of King Ahasuerus. Also, let the king give her royal position to someone who is better than she.
Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet blant Persias og Medias lover, slik at det ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn hun.
Dersom (det synes) Kongen godt, saa lade man et kongeligt Bud udgaae fra ham og skrives iblandt de Persers og Meders Love, saa at det ikke overtrædes: at Vasthi skal ikke komme for Kong Ahasveri Ansigt, og Kongen give hendes Næste, som er bedre end hun, hendes Rige.
If it please the king, let there go a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Med, that it be not altered, That Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal tate unto another that is better than she.
Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet blant persernes og medernes lover, som ikke kan forandres, At Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
If it pleases the king, let there go a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it shall not be altered, that Vashti shall no more come before King Ahasuerus, and let the king give her royal estate to another who is better than she.
Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la den skrives ned blant persernes og medernes lover, så den ikke kan forandres, at Vashti ikke mer kommer foran kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det er kongens gode vilje, la det bli gitt en kongelig befaling, skrevet i Persias og Medias lover, som ikke kan tilbakekalles, at Vashti ikke lenger skal komme for kong Ahasverus, og at kongen skal gi hennes kongelige stilling til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det skrives blant persernes og medernes lover, som ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
Hvis det behager kongen, la en kongelig forordning gå ut, og la den bli innskrevet blant perserne og medernes lover, så den aldri kan bli forandret, at Vashti aldri mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen som er bedre enn hun.
If it please the king, let there go forth a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, that Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
If it please the king, let there go a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, That Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
Yf it please the kynge, let there go a kyngly commaundemet from him, and let it be wrytten acordynge to the lawe of the Persians and Medians (and not to be transgressed) that Vasthi come nomore before kynge Ahasuerus, and let the kynge geue the kyngdome vnto another that is better then she.
If it please the King, let a royal decree proceede from him, and let it be written among the statutes of Persia, & Media, (& let it not be transgressed) that Vashti come no more before King Ahashuerosh: & let the King giue her royal estate vnto her companion that is better then she.
If it please the king, let there go a commaundement from hym, and let it be written according to the lawes of the Persians and Medians, and not to be transgressed, that Uasthi come no more before king Ahasuerus, and let the king geue her royal estate vnto an other that is better then she.
If it please the king, let there go a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, That Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
If it please the king, let there go forth a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it not be altered, that Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate to another who is better than she.
`If to the king `it be' good, there goeth forth a royal word from before him, and it is written with the laws of Persia and Media, and doth not pass away, that Vashti doth not come in before the king Ahasuerus, and her royalty doth the king give to her companion who `is' better than she;
If it please the king, let there go forth a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, that Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
If it please the king, let there go forth a royal commandment from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, that it be not altered, that Vashti come no more before king Ahasuerus; and let the king give her royal estate unto another that is better than she.
If it is pleasing to the king, let an order go out from him, and let it be recorded among the laws of the Persians and the Medes, so that it may never be changed, that Vashti is never again to come before King Ahasuerus; and let the king give her place to another who is better than she.
"If it please the king, let a royal commandment go from him, and let it be written among the laws of the Persians and the Medes, so that it cannot be altered, that Vashti may never again come before King Ahasuerus; and let the king give her royal estate to another who is better than she.
If the king is so inclined, let a royal edict go forth from him, and let it be written in the laws of Persia and Media that cannot be repealed, that Vashti may not come into the presence of King Ahasuerus, and let the king convey her royalty to another who is more deserving than she.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Når det dekretet kongen utsteder, blir kunngjort i hele hans rike – for det er stort – skal alle hustruer vise sine menn ære, både de høye og de lave.
21Dette rådet behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde etter Memucans ord.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk etter deres språk, at hver mann skulle være herre i sitt eget hus, og at det skulle kunngjøres på hvert folks språk.
8Drikkingen foregikk etter regelen: Ingen tvang noen, for slik hadde kongen pålagt alle oppsynsmennene i huset, at de skulle gjøre etter hver manns ønske.
9Også dronning Vasjti holdt en fest for kvinnene i det kongelige huset som tilhørte kong Ahasveros.
10På den sjuende dagen, da kongen var ved godt mot av vinen, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha og Abagtha, Zethar og Carcas, de sju hoffevnukkene som gjorde tjeneste hos kong Ahasveros,
11å føre dronning Vasjti fram for kongen med den kongelige krone, for å vise folket og fyrstene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se på.
12Men dronning Vasjti nektet å komme når kongen befalte det gjennom evnukkene. Da ble kongen svært vred, og vreden brant i ham.
13Da sa kongen til de vise som forsto tidene – for slik pleide kongen å rådspørre alle som kjente lov og rett:
14De som sto ham nærmest, var Carshena, Shethar, Admatha, Tarshish, Meres, Marsena og Memucan, de sju fyrstene av Persia og Media, som hadde adgang til kongen og satt øverst i riket.
15Hva skal vi gjøre med dronning Vasjti etter loven, fordi hun ikke har oppfylt kong Ahasveros’ befaling som evnukkene bar fram?
16Da svarte Memucan for kongen og fyrstene: Dronning Vasjti har ikke bare gjort urett mot kongen, men også mot alle fyrstene og mot alle folkene i alle provinsene til kong Ahasveros.
17For det dronningen har gjort, vil bli kjent for alle kvinner og få dem til å forakte sine menn når det blir fortalt: Kong Ahasveros befalte at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.
18I dag vil også Persias og Medias fornemme damer si det til alle kongens fyrster som har hørt om det dronningen gjorde. Da blir det mye forakt og vrede.
1Etter dette, da kong Ahasverus’ vrede hadde lagt seg, kom han i tanke om Vasti, det hun hadde gjort, og det som var fastsatt mot henne.
2Da sa kongens tjenere som betjente ham: La det søkes etter vakre, unge jomfruer for kongen.
3La kongen sette tjenestemenn over alle provinsene i riket, så de kan samle alle de vakre, unge jomfruene til Susaborgen, til kvinnerhuset, under tilsyn av Hegai, kongens evnukk, som hadde ansvar for kvinnene. La det bli gitt dem det de trenger til renselsen.
4Og la den unge kvinnen som behager kongen, bli dronning i stedet for Vasti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde så.
12Når tiden kom for hver jomfru til å gå inn til kong Ahasverus, etter at hun i tolv måneder hadde gjennomgått renselse etter kvinneskikk – for så ble dagene for deres renselse fullført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende salver og andre midler til å rense kvinnene –
13Da gikk hver jomfru inn til kongen; alt hun ønsket, ble gitt henne å ta med fra kvinnerhuset til kongens hus.
14Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til kvinnerhusets andre avdeling, under tilsyn av Sjasjgaz, kongens evnukk, som voktet medhustruene. Hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.
15Da turen kom til Ester, datter av Abihail, som var onkel til Mordekai – han som hadde tatt henne til seg som datter – å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og tilsynsmann for kvinnene, foreslo. Og Ester vant velvilje hos alle som så henne.
16Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i det kongelige palasset i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans styre.
17Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant nåde og velvilje hos ham mer enn alle jomfruene. Derfor satte han den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vasti.
18Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, Esters fest; han ga skattelette i provinsene og delte ut gaver, slik det sømmet seg for kongen.
8Da kongens befaling og påbud ble kjent, og mange jomfruer ble samlet i Susaborgen under Hegais tilsyn, ble også Ester hentet til kongens hus, under tilsyn av Hegai, som hadde ansvar for kvinnene.
9Jenten behaget ham, og hun vant hans velvilje. Han sørget straks for renselsesmidlene og alt annet som tilkom henne, samt sju tjenestejenter som det var passende å gi henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnerhuset.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
1Det hendte i Ahasveros’ dager – dette er den Ahasveros som regjerte fra India til Etiopia, over hundre og tjuesju provinser.
2På den tiden satt kong Ahasveros på tronen i sitt rike, i borgen i Susa.
3I det tredje regjeringsåret holdt han en fest for alle sine fyrster og tjenere: hærførerne fra Persia og Media, stormennene og provinsenes fyrster var samlet hos ham.
3Da sa kongen til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv til halve riket skal det gis deg.
4Ester svarte: Hvis det er godt i kongens øyne, så la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Få Haman til å skynde seg, så han kan gjøre som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
6Ved vinselskapet sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Den skal bli innvilget. Og hva er ditt ønske? Selv til halve riket skal det bli gjort.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok ringen sin av hånden, den han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som har våget i sitt hjerte å gjøre noe slikt?
8Nå, konge, la påbudet tre i kraft og underskriv skrivelsen, så den ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
15Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
9Dersom det behager kongen, la det skrives at de skal utryddes. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for saken, så det kan bringes inn i kongens skattkamre.
10Dronningen, som hadde hørt det kongen og hans stormenn sa, kom inn i festsalen, og dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke tankene dine uro deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn som han hadde satt til å tjene henne, og sendte ham med et bud til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.
2På den andre dagen, under vinselskapet, sa kongen igjen til Ester: Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli innvilget. Hva er ditt ønske? Selv om det gjelder halvparten av riket, skal det bli oppfylt.
12På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
8Da kongen kom tilbake fra slottshagen til stedet der vinselskapet ble holdt, var Haman falt ned på sengen hvor Ester var. Da sa kongen: Skal han også krenke dronningen her i huset, og det for mine øyne? I samme øyeblikk ordet gikk ut av kongens munn, dekket de Haman til i ansiktet.