Daniel 5:10
Dronningen, som hadde hørt det kongen og hans stormenn sa, kom inn i festsalen, og dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke tankene dine uro deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen, som hadde hørt det kongen og hans stormenn sa, kom inn i festsalen, og dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke tankene dine uro deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
På grunn av kongens og hans stormenns ord kom dronningen inn i gjestebudssalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker forurolige deg, og la ikke ditt ansikt skifte farge.
Dronningen kom inn i bankettsalen på grunn av kongens og hans stormenns ord. Dronningen talte og sa: ‘Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ditt ansikt blekne.’
Da dro dronningen inn i festhuset på grunn av kongens og fyrstenes ord. Dronningen talte og sa: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt være forandret.
Nå kom dronningen inn i festlokalet på grunn av ordene fra kongen og hans ledere, og dronningen talte og sa: "Kjære konge, leve for alltid: la ikke tankene dine bekymre deg, og la ikke ansiktet ditt endres."
Da gikk dronningen opp til festsalen på grunn av kongens og de mektige menns ord; hun sa: Må kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og skift ikke ansiktsfarge.
Kongens hustru kom inn i bankettsalen på grunn av kongens ord og hans stormenns uro. Hun sa: 'Kongen, må du leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forvandle seg.
Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
På bakgrunn av kongens og hans herrers ord trådte dronningen inn i festlokalet og sa: «O konge, lev i evighet! La ikke dine tanker plage deg, og la ikke ansiktet ditt forandre seg.»
Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
Dronningen, som hadde hørt alt som ble sagt, kom inn til festlokalet og sa: 'Kongen! Leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktsfargen din endres.
The queen, hearing the words of the king and his nobles, entered the banquet hall. She said, 'May the king live forever! Don’t let your thoughts terrify you, and don’t let your face be pale.'
Da dronningen på grunn av kongens og hans stormenns ord kom inn i gjestebudssalen, sa hun: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg og la ikke ditt ansikt endres.»
(Da) gik Dronningen op til Gjæstebudshuset for Kongens og hans Vældiges Sags Skyld; (og) Dronningen svarede og sagde: Kongen leve evindeligen! lad dine Tanker ikke forfærde dig, og skift ikke din Farve.
Now the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: and the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
Dronningen kom nå inn i gjestebudshallen på grunn av kongens og stormennenes ord. Dronningen talte og sa: Å kongen, leve evig! La ikke dine tanker skremme deg eller la ansiktet ditt forandre seg.
Now the queen, because of the words of the king and his lords, came into the banquet hall. The queen spoke and said, "O king, live forever! Let not your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
Da dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i festsalen, sa hun: Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt bli blekt.
På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Hun sa: 'Konge, måtte du leve evig; la ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Dronningen sa: «Konge, måtte du leve for alltid! Ikke la tankene dine uroe deg eller ta fra deg fargen!»
So by reason off this matter, yt had happened to the kynge & his lordes, the quene went vp herself in to the bancket house, and spake vnto the kynge, sayenge: O kynge God saue thy life for euer: Let not yi thoughtes trouble the, and let not thy countenaunce be chaunged.
Now the Queene by reason of the talke of the King, and his princes came into the banket house, and the Queene spake, and sayd, O King, liue for euer: let not thy thoughtes trouble thee, nor let thy countenance be changed.
Now the queene by reason of the talke of the king & his princes, came into the banket house: and the queene spake, and sayde, O king, lyue for euer: let not thy thoughtes trouble thee, and let not thy countenaunce be chaunged.
¶ [Now] the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: [and] the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
[Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spoke and said, O king, live forever; don't let your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
The queen, on account of the words of the king and his great men, to the banquet-house hath come up. Answered hath the queen, and said, `O king, to the ages live; let not thy thoughts trouble thee, nor thy countenance be changed:
`Now' the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spake and said, O king, live forever; let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed.
[ Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spake and said, O king, live for ever; let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed.
The queen, because of the words of the king and his lords, came into the house of the feast: the queen made answer and said, O King, have life for ever; do not be troubled by your thoughts or let the colour go from your face:
[Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spoke and said, O king, live forever; don't let your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
Due to the noise caused by the king and his nobles, the queen mother then entered the banquet room. She said,“O king, live forever! Don’t be alarmed! Don’t be shaken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I samme stund kom fingre av en menneskehånd til syne og skrev rett imot lysestaken på kalkpussen på veggen i kongens palass, og kongen så den delen av hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt at astrologene, kaldeerne og spåmennene skulle føres inn. Og kongen sa til Babylons vise menn: Den som kan lese denne skriften og gjøre meg kjent tydningen, skal kles i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
8Da kom alle kongens vise menn inn, men de klarte verken å lese skriften eller gjøre kongen kjent tydningen.
9Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans forandret seg, og hans stormenn ble bestyrtet.
11Det finnes en mann i ditt rike som har en ånd fra de hellige guder i seg. I din fars dager ble det funnet lys, forstand og visdom i ham, som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, ja, kongen, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
12Fordi en framragende ånd og kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare vanskelige ord og løse gåter ble funnet hos den samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshasar. La nå Daniel bli tilkalt, så skal han gi tydningen.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Du, Beltsasar, forklar tydningen, siden alle vise i mitt rike ikke er i stand til å gjøre meg kjent med tydningen; men du kan det, for de hellige guders ånd er i deg.
19Da ble Daniel, som het Beltsasar, lamslått en stund, og tankene hans uroet ham. Kongen sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen uro deg. Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen dine fiender!
8Til slutt kom Daniel inn for meg, han som etter navnet på min gud hadde fått navnet Beltsasar, og i hvem de hellige guders ånd er. For ham fortalte jeg drømmen og sa:
9Beltsasar, leder for magikerne, siden jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet uroer deg, fortell meg synene i drømmen jeg hadde, og tydningen av den.
15Nå er de vise mennene, astrologene, ført inn for meg for at de skal lese denne skriften og gjøre meg kjent tydningen, men de maktet ikke å vise tydningen av saken.
1Kong Belsasar holdt et stort gjestebud for tusen av sine stormenn, og han drakk vin foran de tusen.
2Mens Belsasar smakte på vinen, befalte han at de gylne og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem, skulle bringes inn, så kongen og hans fyrster, hans hustruer og hans medhustruer kunne drikke av dem.
3Da bar de inn de gylne karene som var tatt ut av Guds hus, tempelet i Jerusalem, og kongen og hans fyrster, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Konge, måtte du leve evig!
10På den sjuende dagen, da kongen var ved godt mot av vinen, befalte han Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha og Abagtha, Zethar og Carcas, de sju hoffevnukkene som gjorde tjeneste hos kong Ahasveros,
11å føre dronning Vasjti fram for kongen med den kongelige krone, for å vise folket og fyrstene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se på.
12Men dronning Vasjti nektet å komme når kongen befalte det gjennom evnukkene. Da ble kongen svært vred, og vreden brant i ham.
13Da sa kongen til de vise som forsto tidene – for slik pleide kongen å rådspørre alle som kjente lov og rett:
14De som sto ham nærmest, var Carshena, Shethar, Admatha, Tarshish, Meres, Marsena og Memucan, de sju fyrstene av Persia og Media, som hadde adgang til kongen og satt øverst i riket.
15Hva skal vi gjøre med dronning Vasjti etter loven, fordi hun ikke har oppfylt kong Ahasveros’ befaling som evnukkene bar fram?
29Du, konge, fikk tanker i ditt sinn på ditt leie om hva som skal skje heretter, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30Men for meg: Denne hemmeligheten er ikke åpenbart meg fordi jeg har større visdom enn noe annet levende, men for at tydningen skal gjøres kjent for kongen, og for at du skal få vite hva som rører seg i ditt hjerte.
3Kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og ånden min er urolig for å få vite hva drømmen var.
4Da sa kaldeerne til kongen på arameisk: Kongen leve evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi gi tydningen.
10Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
6Så gikk forvalterne og stattholderne samlet til kongen og sa: Kong Dareios, lev evig.
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har sett, og tydningen av den?
23Du har i stedet løftet deg opp mot himmelens Herre. De har båret karene fra hans hus fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har prist gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller forstår; men den Gud i hvis hånd din ånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret.
24Da ble den delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
2Derfor sa kongen til meg: Hvorfor er du så nedstemt, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
30Samme natt ble Belsasar, kaldeernes konge, drept.
13Så kan du se på vårt utseende og på utseendet til de unge mennene som spiser av kongens mat; og som du da ser, slik skal du gjøre med dine tjenere.
18I dag vil også Persias og Medias fornemme damer si det til alle kongens fyrster som har hørt om det dronningen gjorde. Da blir det mye forakt og vrede.
19Hvis det behager kongen, la det gå ut et kongelig påbud fra ham, og la det bli skrevet inn blant persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vasjti ikke lenger skal komme for kong Ahasveros, og at kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
9Men hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, er det én og samme dom for dere. For dere har forberedt løgnaktige og fordervede ord for å tale foran meg, inntil tiden forandrer seg. Derfor: Fortell meg drømmen, så skal jeg vite at dere også kan gi meg tydningen.
10Kaldeerne svarte kongen og sa: Det finnes ikke et menneske på jorden som kan gjøre kongens sak kjent. Derfor er det heller ingen konge, herre eller hersker som har bedt om noe slikt av noen magiker, astrolog eller kaldeer.
5Jeg hadde en drøm som gjorde meg redd; tankene på mitt leie og synene i mitt hode uroliget meg.
6Derfor gav jeg befaling om å føre inn for meg alle vismennene i Babylon, så de kunne gjøre meg kjent med tydningen av drømmen.
4Og la den unge kvinnen som behager kongen, bli dronning i stedet for Vasti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde så.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
18Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære.
21Da sa Daniel til kongen: Konge, lev evig!
24dette er tydningen, konge, og dette er den beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen:
27Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje kan din ro da bli forlenget.
1I det andre året av Nebukadnesars regjering drømte Nebukadnesar drømmer; ånden hans ble urolig, og søvnen forlot ham.
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
5og maten på bordet hans, hvordan hans tjenere satt, oppvartningen til hans tjenestemenn og klærne deres, og mundskenkene og trappen han gikk opp på til Herrens hus, da mistet hun helt pusten.
15Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.