Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.

Da sa Jakob til sitt hus og til alle som var med ham: Få bort de fremmede gudene som er hos dere, rens dere og skift klær!

La oss bryte opp og dra opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag og var med meg på veien jeg gikk.

De ga Jakob alle de fremmede gudene de hadde i hendene, og alle øredobbene de hadde i ørene. Jakob gjemte dem under eika ved Sikem.

Så brøt de opp, og Guds redsel kom over byene omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.

Slik kom Jakob til Lus i Kanaans land, det er Betel, han og alle som var med ham.

Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.

Men Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble gravlagt nedenfor Betel, under en eik. Den fikk navnet Allon-Bakut.

Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.

Gud sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en mengde folk skal komme fra deg, og konger skal komme fra din ætt.

Det landet jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.

Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.

Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en støtte av stein. Han helte ut et drikkoffer på den og helte olje på den.

Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.

Så brøt de opp fra Betel. De hadde ennå et lite stykke igjen til Efrata da Rakel begynte å føde, og hun hadde harde veer.

Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.

Mens livet var i ferd med å forlate henne (for hun døde), kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.

Rakel døde og ble begravd på veien til Efrata, det er Betlehem.

Jakob reiste en støtte på graven hennes; det er Rakels gravstøtte den dag i dag.

Israel brøt opp og slo opp teltet sitt bortenfor Edertårnet.

Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre det. Nå var Jakobs sønner tolv:

Leas sønner: Ruben, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Isaskar og Sebulon.

Rakels sønner: Josef og Benjamin.

Bilha, Rakels tjenestekvinne: Dan og Naftali.

Silpa, Leas tjenestekvinne: Gad og Asjer. Dette er Jakobs sønner, som ble født ham i Paddan-Aram.

Jakob kom til sin far Isak ved Mamre, ved Kirjat-Arba, det er Hebron, der Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.

Isaks dager ble hundre og åtti år.

Isak utåndet og døde, og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.