Og Dina, datteren til Lea, som hun hadde født Jakob, gikk ut for å se på jentene i landet.

Da Sikem, sønn av Hamor hivitten, en fyrste i landet, så henne, tok han henne, lå med henne og krenket henne.

Hjertet hans knyttet seg til Dina, Jakobs datter, og han elsket jenta og talte vennlig til henne.

Og Sikem sa til sin far, Hamor: Skaff meg denne jenta til kone.

Jakob fikk høre at han hadde krenket datteren hans, Dina. Men sønnene hans var i marken med buskapen, og Jakob tidde til de kom hjem.

Hamor, faren til Sikem, gikk ut til Jakob for å snakke med ham.

Da Jakobs sønner hørte det, kom de hjem fra marken. Mennene var bedrøvet og svært rasende, fordi han hadde gjort en skjendig gjerning i Israel ved å ligge med Jakobs datter – noe slikt skulle ikke gjøres.

Hamor talte med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte lengter etter deres datter. Jeg ber dere, gi henne til ham som kone.

La oss inngå ekteskap med hverandre: Gi deres døtre til oss, og ta våre døtre til dere.

Bo hos oss; landet ligger åpent for dere. Bo der, driv handel der og skaff dere eiendom der.

Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La meg finne velvilje i deres øyne. Det dere sier til meg, vil jeg gi.

Krev så stor brudepris og gave dere vil; jeg skal gi det dere sier. Bare gi meg jenta til kone.

Men Jakobs sønner svarte Sikem og faren hans, Hamor, med svik, fordi han hadde krenket søsteren deres, Dina.

De sa til dem: Vi kan ikke gjøre dette – å gi søsteren vår til en som er uomskåret – for det ville være en skam for oss.

Bare på dette vil vi gå med på det: Hvis dere blir som oss, at hver mann blant dere blir omskåret,

da vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.

Men hvis dere ikke vil høre på oss og bli omskåret, da tar vi datteren vår og drar.

Ordene deres behaget Hamor og Sikem, Hamors sønn.

Den unge mannen nølte ikke med å gjøre dette, for han hadde glede i Jakobs datter; og han var mer aktet enn alle i sin fars hus.

Hamor og sønnen hans Sikem kom til byporten i byen sin og talte til mennene i byen og sa:

Disse mennene vil leve fredelig med oss. La dem derfor bo i landet og drive handel der, for landet er sannelig stort nok for dem. La oss ta døtrene deres til hustruer, og la oss gi dem våre døtre.

Bare på dette vil mennene gå med på å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann blant oss blir omskåret, slik de er omskåret.

Blir ikke buskapen deres, eiendelene deres og alle dyrene deres vårt? La oss bare samtykke til dette, så vil de bo hos oss.

Alle som gikk ut gjennom byporten i byen, hørte på Hamor og sønnen hans Sikem; og hver mann ble omskåret, alle som gikk ut gjennom byporten i byen.

På den tredje dagen, mens de hadde smerter, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd, gikk dristig løs på byen og drepte alle mennene.

De drepte Hamor og sønnen hans Sikem med sverdets egg, tok Dina ut av Sikems hus og gikk sin vei.

Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi de hadde krenket søsteren deres.

De tok småfeet, oksene og eslene deres, og det som var i byen og det som var ute i marken,

og all deres rikdom. Barna deres og konene deres tok de til fange, og de plyndret alt som var i husene.

Da sa Jakob til Simeon og Levi: Dere har ført ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt blant landets innbyggere, blant kanaaneerne og perisittene. Jeg er fåtallig; de vil samle seg mot meg og slå meg i hjel, og jeg og mitt hus blir utryddet.

Men de sa: Skulle han få behandle søsteren vår som en hore?