Daniel 4:27
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje kan din ro da bli forlenget.
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje kan din ro da bli forlenget.
Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til kongelig bolig ved min veldige kraft, til ære for min herlighet?
Kongen tok til orde og sa: Er dette ikke det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?
Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige, så det kanskje kan bli en forlengelse av din velstand.
utbrøt kongen og sa: 'Er dette ikke det store Babel som jeg har bygget som et kongelig hus ved min mektige kraft og til min ærerikdom?'
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de fattige, slik at din trygghet kan bli forlenget.
Derfor, O konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urett med å vise barmhjertighet mot de fattige; hvis det kan føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, konge, la mitt råd være gunstig for deg: avbryt dine synder med rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de undertrykte, slik at din fred kanskje kan forlenges.
talte han og sa: Er ikke denne store Babylon, som jeg har bygd som kongelig residens ved min mektige makt og for min majestets ære?
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg: Bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urettferdigheter ved å vise barmhjertighet til de fattige, om det kan være en forlenges av din fred.
Derfor, o konge, la mitt råd være godtatt: omvend dine synder ved rettferdighet, og dine ugjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan forlenge din ro.
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg: Bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urettferdigheter ved å vise barmhjertighet til de fattige, om det kan være en forlenges av din fred.
talte kongen og sa: «Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som en kongelig bolig ved min veldige makt og til ære for min herlighet?»
the king said, "Is not this the great Babylon which I have built as a royal residence by my mighty power and for the glory of my majesty?"
sa kongen: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd som et kongelig residens ved min mektige kraft og til mitt majestets ære?
Derfor, o Konge! lad mit Raad behage dig, og afbryd dine Synder ved Retfærdighed, og dine Misgjerninger ved Barmhjertighed mod de Elendige; om din Fred maaskee kunde forlænges.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet, og med dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, slik at din ro kan forlenges.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness and your iniquities by showing mercy to the poor, if it may be a lengthening of your tranquility.
Konge, la derfor mitt råd være til behag for deg, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; så din ro kan bli forlenget.
Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg, og bryt av dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kan føre til en forlengelse av din fred.
Derfor, konge, la mitt råd bli akseptert, bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kunne føre til en forlengelse av din fred.
Av denne grunn, O konge, la mitt forslag være tiltalende for deg, og la dine synder være dekket av rettferdighet og din ondskap av barmhjertighet mot de fattige, så tiden for din velstand kan bli lenger.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherfore (o kinge) be contet with my councel, that thou mayest lowse thy synnes with rightuousnesse, ad thyne offences with mercy to poore people: for soch thinges shall prolonge thy peace.
(4:24) Wherefore, O King, let my counsell be acceptable vnto thee, and breake off thy sinnes by righteousnes, and thine iniquities by mercy toward the poore: lo, let there be an healing of thine errour.
Wherfore, O king, let my counsel be acceptable vnto thee, and breake of thy sinnes by righteousnesse, and thyne iniquities by mercie towarde the poore: lo, let there be a healing of thyne errour.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by shewing mercy to the poor; if it may be a lengthening of thy tranquillity.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness, and your iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of your tranquillity.
`Therefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and thy sins by righteousness break off, and thy perversity by pitying the poor, lo, it is a lengthening of thine ease.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
Wherefore, O king, let my counsel be acceptable unto thee, and break off thy sins by righteousness, and thine iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of thy tranquillity.
For this cause, O King, let my suggestion be pleasing to you, and let your sins be covered by righteousness and your evil-doing by mercy to the poor, so that the time of your well-being may be longer.
Therefore, O king, let my counsel be acceptable to you, and break off your sins by righteousness, and your iniquities by showing mercy to the poor; if there may be a lengthening of your tranquility.
Therefore, O king, may my advice be pleasing to you. Break away from your sins by doing what is right, and from your iniquities by showing mercy to the poor. Perhaps your prosperity will be prolonged.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
22det er deg, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet er vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
24dette er tydningen, konge, og dette er den beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen:
25De skal jage deg bort fra mennesker, og du skal ha din bolig blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og de skal væte deg med himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
26Og at det ble befalt å la treets stubbe og røtter stå igjen – kongedømmet ditt skal stå fast for deg, etter at du har erkjent at himmelen rår.
30Kongen sa: Er ikke dette det store Babylon, som jeg har bygd til kongebolig ved min makts styrke, til ære for min majestet?
31Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
32De skal jage deg bort fra mennesker, og din bolig skal være blant markens dyr. De skal få deg til å ete gress som oksene, og sju tider skal gå over deg, til du kjenner at Den Høyeste rår i menneskers rike og gir det til hvem han vil.
34Da, ved dagers ende, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
1Nebukadnesar, kongen, til alle folk, nasjoner og språk som bor over hele jorden: Fred være med dere i rikt mål.
5I samme stund kom fingre av en menneskehånd til syne og skrev rett imot lysestaken på kalkpussen på veggen i kongens palass, og kongen så den delen av hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
7Kongen ropte høyt at astrologene, kaldeerne og spåmennene skulle føres inn. Og kongen sa til Babylons vise menn: Den som kan lese denne skriften og gjøre meg kjent tydningen, skal kles i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
36På samme tid kom min forstand tilbake til meg. For mitt rikes skyld kom min ære og glans tilbake til meg. Mine rådgivere og mine stormenn søkte meg, og jeg ble gjeninnsatt i mitt rike, og enda større storhet ble gitt meg.
37Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, og hans veier er rett. Dem som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han lar kong Nebukadnesar få vite hva som skal skje i de siste dager. Dette var din drøm og de syner som kom for deg på ditt leie:
29Du, konge, fikk tanker i ditt sinn på ditt leie om hva som skal skje heretter, og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30Men for meg: Denne hemmeligheten er ikke åpenbart meg fordi jeg har større visdom enn noe annet levende, men for at tydningen skal gjøres kjent for kongen, og for at du skal få vite hva som rører seg i ditt hjerte.
31Du, konge, så, og se: en stor billedstøtte. Denne store billedstøtten, som strålte sterkt, stod foran deg, og synet av den var skremmende.
16Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse vanskelige spørsmål. Hvis du nå kan lese skriften og gjøre meg kjent tydningen, skal du bli kledd i purpur, få en gullkjede om halsen og være den tredje i riket.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.
18Konge, Den høyeste Gud ga din far Nebukadnesar kongedømme, storhet, herlighet og ære.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
15Men la stubben med røttene stå igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens friske gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med dyrene i jordens gress.
16La hans hjerte forandres fra et menneskes, og la et dyrehjerte bli gitt ham. La sju tider gå over ham.
17Denne saken er ved vokternes beslutning, og ved de helliges ord er det bestemt, for at de levende skal kjenne at Den Høyeste rår i menneskers rike; han gir det til hvem han vil, og setter den ringeste av mennesker over det.
18Denne drømmen har jeg, kong Nebukadnesar, sett. Du, Beltsasar, forklar tydningen, siden alle vise i mitt rike ikke er i stand til å gjøre meg kjent med tydningen; men du kan det, for de hellige guders ånd er i deg.
19Da ble Daniel, som het Beltsasar, lamslått en stund, og tankene hans uroet ham. Kongen sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen uro deg. Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen dine fiender!
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
10Dronningen, som hadde hørt det kongen og hans stormenn sa, kom inn i festsalen, og dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke tankene dine uro deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
11Det finnes en mann i ditt rike som har en ånd fra de hellige guder i seg. I din fars dager ble det funnet lys, forstand og visdom i ham, som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, ja, kongen, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
4Og nå, se, i dag løser jeg deg fra lenkene som var på hendene dine. Hvis du synes det er godt å bli med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg godt av deg. Men hvis det virker galt for deg å bli med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger åpent foran deg: Gå dit du synes det er godt og riktig å gå.
2Jeg råder deg til å holde kongens bud, på grunn av den eden du har sverget ved Gud.
18for at de skulle be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med de øvrige vise i Babylon.
45For du så at steinen ble skåret ut av fjellet uten menneskehender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter. Drømmen er viss, og tydningen er sikker.
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal nøye gjøres for huset til himmelens Gud. For hvorfor skulle det komme vrede over kongens rike og hans sønner?
7Alle rikets forvaltere, stattholdere, landshøvdinger, rådsherrer og hærførere har rådført seg og blitt enige om å fastsette en kongelig forordning og utstede et strengt påbud: at den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9Beltsasar, leder for magikerne, siden jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet uroer deg, fortell meg synene i drømmen jeg hadde, og tydningen av den.
10Dette var synene jeg hadde på mitt leie: Jeg så – se, et tre stod midt på jorden, og det var meget høyt.
4Jeg, Nebukadnesar, var i ro i mitt hus og trivdes i mitt palass.
36Dette var drømmen, og nå vil vi fortelle tydningen for kongen.
37Du, konge, er kongenes konge; for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke og herlighet.
50og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle overtredelsene de har forbrutt seg mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holdt dem fanget, så de viser barmhjertighet mot dem.
3Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjules for deg.
27TEKEL: Du er veid på vektskåler og funnet for lett.
28PERES: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: Drømmen har gått fra meg. Hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg, sammen med tydningen, skal dere hugges i stykker, og husene deres gjøres til en møkkhaug.
22Pass nå nøye på at dere ikke unnlater å gjøre dette. Hvorfor skulle skaden øke til skade for kongene?
18Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.