Daniel 9:18
Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
Bøy ditt øre, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger våre bønnfall frem for deg, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, vend øret ditt og hør. Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi fremfører ikke våre bønner for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Gud min, bøy øret ditt og hør; åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn. For vi fremstiller ikke våre inntrengende bønner for deg på grunn av våre rettferdige gjerninger, men på grunn av din store barmhjertighet.
O min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som kalles ved ditt navn; for vi fremfører ikke vår bønn for deg på grunn av våre rettferdige handlinger, men for din store barmhjertighet.
Vend øret til, min Gud, og hør! Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser, og byen som er kalt med ditt navn, for vi bærer fram våre ydmyke bønner foran ditt ansikt, ikke på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, bøy ditt øre og hør, åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferdighet legger vi frem våre bønner for deg, men på grunn av din store barmhjertighet.
Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
Å, min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødelagte tilstander og den by som bærer ditt navn; for vi fremlegger ikke våre påkallelser for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
Min Gud, vend ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser, og byen som ditt navn er påkalt over. For vi kaster ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Incline Your ear, my God, and hear. Open Your eyes and see our desolations and the city that bears Your name. For we are not presenting our pleas before You on account of our righteousness, but because of Your great mercy.
Vend ditt øre, min Gud, og hør! Åpn dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over! For vi ber ikke våre bønner for ditt åsyn på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Bøi dit Øre, min Gud! og hør, oplad dine Øine og see vore Ødelæggelser og Staden, som er kaldet efter dit Navn; thi vi lade vore (ydmyge) Begjæringer falde for dit Ansigt ikke for vore Retfærdigheders Skyld, men for dine store Barmhjertigheders Skyld.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet.
O my God, incline Your ear, and hear; open Your eyes, and behold our desolations, and the city which is called by Your name: for we do not present our supplications before You for our righteousness, but for Your great mercies.
Min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som er kalt med ditt navn; for vi fremfører ikke våre begjæringer for din skyld, men på grunn av din store barmhjertighet.
Bøy øret, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se vår forlatte tilstand, og byen som er kalt med ditt navn; for det er ikke for vår rettferdighets skyld vi fremfører våre bønnrop for deg, men for din store barmhjertighets skyld.
Å, min Gud, vend ditt øre mot oss og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn: for vi fremfører ikke våre bønnfallinger for vår rettferdighets skyld, men for din store barmhjertighets skyld.
Å min Gud, vend ditt øre og hør; la dine øyne være åpne og se vår ødeleggelse og byen som bærer ditt navn: for vi legger ikke frem bønnene for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store nåde.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousness, but for thy great mercies' sake.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
O my God, enclyne thine eare, and herken (at the leest for thine owne sake) open thine eyes: beholde how we be desolated, yee and the cite also, which is called after thy name: For we do not cast oure prayers before the in oure owne rightuousnesse, no: but only in thy greate mercies.
O my God, encline thine eare and heare: open thine eyes, and beholde our desolations, and the citie whereupon thy Name is called: for we doe not present our supplications before thee for our owne righteousnes, but for thy great tender mercies.
O my God, encline thyne eare & hearken, open thyne eyes, beholde howe we be desolated, yea and the citie also which is called after thy name: for we do not present our prayers before thee in our owne righteousnes, but in thy great mercies.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
My God, turn your ear, and hear; open your eyes, and see our desolations, and the city which is called by your name: for we do not present our petitions before you for our righteousness, but for your great mercies' sake.
`Incline, O my God, Thine ear, and hear, open Thine eyes and see our desolations, and the city on which Thy name is called; for not for our righteous acts are we causing our supplications to fall before Thee, but for Thy mercies that `are' many.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousness, but for thy great mercies' sake.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousness, but for thy great mercies' sake.
O my God, let your ear be turned and give hearing; let your eyes be open and see how we have been made waste and the town which is named by your name: for we are not offering our prayers before you because of our righteousness, but because of your great mercies.
My God, turn your ear, and hear; open your eyes, and see our desolations, and the city which is called by your name: for we do not present our petitions before you for our righteousness, but for your great mercies' sake.
Listen attentively, my God, and hear! Open your eyes and look on our desolated ruins and the city called by your name. For it is not because of our own righteous deeds that we are praying to you, but because your compassion is abundant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og Israels, mitt folks, synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
12Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, etter all din rettferdighet ber jeg: La din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle rundt oss.
17Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
33Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har gjort rett, men vi har handlet ondt.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
6La ditt øre nå være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører bønnen som din tjener ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn, og jeg bekjenner Israels barns synder som vi har syndet mot deg: både jeg og min fars hus har syndet.
5Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min sorg, og etter å ha flerret kappen og kjortelen min, falt jeg på knærne og rakte hendene ut til HERREN min Gud
6og sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himlene.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld; og for våre misgjerningers skyld er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam og vanære, som det er i dag.
8Men nå er det i en kort stund vist nåde fra HERREN vår Gud: Han har latt en rest bli igjen som kan slippe unna, og gitt oss et fast feste, som en nagle, i hans hellige sted, så vår Gud kan la våre øyne få lys og gi oss en liten oppreisning i vår trelldom.
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
39så hør du fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres begjæringer, og før deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Så, min Gud, la, jeg ber deg, dine øyne være åpne, og la dine ører være lydhøre for bønnen som blir bedt på dette stedet.
13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.
8Herre, oss tilhører skam i ansiktet, våre konger, våre fyrster og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
28Vend likevel øret til din tjeners bønn og inderlige bønn, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener bærer fram for deg i dag,
29så dine øyne er åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet om hvilket du har sagt: Mitt navn skal være der, så du hører på den bønnen din tjener ber vendt mot dette stedet.
8Kom ikke våre tidligere misgjerninger i hu mot oss; la din ømme barmhjertighet snart komme oss til hjelp, for vi er blitt svært nedtrykt.
9Hjelp oss, du vår frelses Gud, for ditt navns ære; frels oss og rens bort våre synder, for ditt navns skyld.
19Vend deg derfor til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og lytt til ropet og bønnen som din tjener ber fram for deg,
52La dine øyne være åpne for din tjeners inderlige bønn og for ditt folk Israels inderlige bønn, så du hører på dem i alt de roper til deg om.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
11Å, Herre, jeg ber deg: La ditt øre være lydhørt for bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet i denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
4Jeg ba til Herren min Gud, bekjente og sa: Å, Herre, du store og ærefryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
5vi har syndet og gjort misgjerning, vi har handlet ondt og gjort opprør; vi har veket fra dine forskrifter og dine dommer.
2og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),
9Hvis det kommer ulykke over oss – sverd, dom, pest eller hungersnød – så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og hjelpe.
15Å HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. For vi står igjen som en rest som er sluppet unna, som det er i dag. Se, vi står framfor deg i vår skyld, for på grunn av dette kan vi ikke stå framfor deg.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
9Nå ber jeg dere: Be Gud om at han må være nådig mot oss! Men når dette kommer fra deres hånd, skulle han da ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
3Vis oss miskunn, Herre, vis oss miskunn! For vi er overmåte mettet med forakt.
59Må disse mine ord, som jeg har bønnfalt Herren om, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han alltid fører sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, alt etter som saken krever,
19fordi hjertet ditt var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere — at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse — og du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, derfor har også jeg hørt deg, sier Herren.
16Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
1Hør min bønn, Herre; lytt til mine inderlige bønner. Svar meg i din trofasthet og i din rettferdighet.
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lyttende til bønnen som blir bedt på dette stedet.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.