Esra 8:23
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og Han hørte vår bønn.
Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette: og han lot seg bønnhøre av oss.
Så vi fastet og ba til Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Så vi fastet og ba til vår Gud for dette, og Han hørte våre bønner.
Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.
Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og bønnfalt vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
So we fasted and prayed to our God about this, and He answered our prayer.
Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte oss.
Saa fastede vi og søgte Saadant hos vor Gud, og han bønhørte os.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
So we fasted and prayed to our God for this, and he answered us.
Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Og vi fastet og søkte vår Gud for dette, og Han bønnhørte oss.
Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
So we fasted and besought our God for this: and he was entreated of us.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
So we fasted, and soughte this at oure God, and he herde us.
So we fasted, aud besought our God for this: and he was intreated of vs.
So we fasted, and besought our God for this, and he was entreated of vs.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
So we fasted and begged our God for this: and he was entreated of us.
And we fast, and seek from our God for this, and He is entreated of us.
So we fasted and besought our God for this: and he was entreated of us.
So we fasted and besought our God for this: and he was entreated of us.
So we went without food, requesting our God for this: and his ear was open to our prayer.
So we fasted and begged our God for this: and he was entreated of us.
So we fasted and prayed to our God about this, and he answered us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
8Men nå er det i en kort stund vist nåde fra HERREN vår Gud: Han har latt en rest bli igjen som kan slippe unna, og gitt oss et fast feste, som en nagle, i hans hellige sted, så vår Gud kan la våre øyne få lys og gi oss en liten oppreisning i vår trelldom.
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
4Da sa kongen til meg: Hva ber du om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
31Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
32Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
17Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
18Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
24Så valgte jeg ut tolv av prestenes overhoder: Sjerabja, Hasjabja, og sammen med dem ti av deres brødre.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
23Og jeg ba inderlig til Herren på den tiden og sa:
2og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),
3så Herren din Gud kan vise oss den veien vi skal gå, og det vi skal gjøre.
13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
33Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har gjort rett, men vi har handlet ondt.
12Da han var i nød, ba han inderlig til Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud,
13og han ba til ham. Da lot Herren seg bevege, hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
9Nå ber jeg dere: Be Gud om at han må være nådig mot oss! Men når dette kommer fra deres hånd, skulle han da ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, i sekkestrie og med jord på seg.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
9Hos Herren vår Gud er miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og Israels, mitt folks, synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
47og de kommer til seg selv i landet hvor de er ført bort som fanger, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort som fanger, og sier: Vi har syndet, vi har handlet vrangt, vi har gjort ugudelig,
28og som viste meg miskunn for kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg fikk mot, for Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp sammen med meg.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.
2Spør, vi ber deg, Herren for oss; for Nebukadnesar, Babylons konge, fører krig mot oss. Kanskje Herren vil handle med oss etter alle sine undergjerninger, så han drar bort fra oss.
2kom de til Serubabel og til overhodene for familiene og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud slik dere gjør; vi har ofret til ham siden Esarhaddon, kongen av Assur, førte oss hit.
6og sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himlene.
1Mens Esra ba og bekjente, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. Da samlet det seg rundt ham en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
11Å, Herre, jeg ber deg: La ditt øre være lydhørt for bønnen fra din tjener og bønnen fra dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes din tjener i dag, og la ham finne barmhjertighet i denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
18Ved vår Guds gode hånd over oss kom de med en forstandig mann, av Mahlis sønner, sønn av Levi, sønn av Israel – Sjerabja – sammen med sønnene og brødrene hans, i alt 18.
8Kom ikke våre tidligere misgjerninger i hu mot oss; la din ømme barmhjertighet snart komme oss til hjelp, for vi er blitt svært nedtrykt.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.
9Hvis det kommer ulykke over oss – sverd, dom, pest eller hungersnød – så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og hjelpe.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
20For dere var falske i hjertet da dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: Be for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud sier, det skal du gjøre kjent for oss, og vi vil gjøre det.
12Da sa de: Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du sier. Jeg kalte da prestene og tok ed av dem på at de skulle gjøre i samsvar med dette løftet.