Men nå er det i en kort stund vist nåde fra HERREN vår Gud: Han har latt en rest bli igjen som kan slippe unna, og gitt oss et fast feste, som en nagle, i hans hellige sted, så vår Gud kan la våre øyne få lys og gi oss en liten oppreisning i vår trelldom.
Men nå, for en kort stund, har det vært nåde fra Herren vår Gud: Han har latt det bli igjen en rest for oss og gitt oss en støtte i hans hellige sted, så han kunne la våre øyne lyse og gi oss litt liv i vår trelldom.
Men nå har det for en kort stund vært nåde fra Herren, vår Gud: Han lot det bli igjen en rest for oss og ga oss et feste på hans hellige sted, så vår Gud lot våre øyne få lys og ga oss litt liv midt i vår trelldom.
Og nå har HERREN vår Gud for et lite øyeblikk vist oss nåde ved å la en rest av oss slippe fri og gi oss et fotfeste på sitt hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt ny livskraft i vårt trelldomsliv.
Men nå, for en kort stund, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å la noen av oss slippe unna og gi oss et trygt sted i sitt hellige hus, for å gi oss en ny forståelse og liv midt i vårt slaveri.
Og nå, for en kort stund, har nåde blitt vist fra Herren vår Gud, for å gi oss en rest som har unnsluppet, og for å gi oss et holdepunkt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en liten fornyelse i vårt fangenskap.
Og nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en kort tid, ved å la oss forlate en rest for å unnslippe, og gi oss en støtte i sitt hellige hus, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt oppmuntring i vårt fangenskap.
Men nå har Herren vår Gud vist oss sin nåde for en liten stund, og latt noen av oss slippes fri, og gitt oss en liten fot å stå på i sitt hellige sted, for å la oss få lys i øynene våre og gir oss en liten oppgangstid i vår slavetid.
Men nå, for en liten stund har nåde kommet fra Herren vår Gud som har latt noen få av oss unnslippe, og gitt oss en fotfeste på sitt hellige sted, for å opplyse våre øyne, og for å gi oss en liten fornyelse i vår fangenskap.
Men nå har vi for en kort tid fått nåde fra Herren vår Gud, så det er en levning som har sluppet unna, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, så vår Gud kan få våre øyne til å se lyset igjen og gi oss litt liv i vår trelldom.
Og nå, et kort øyeblikk, har HERREN, vår Gud, vist oss nåde ved å la en rest overleve som kan unnslippe og gi oss et feste i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en oppvåkning midt i vårt fangenskap.
Men nå har vi for en kort tid fått nåde fra Herren vår Gud, så det er en levning som har sluppet unna, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, så vår Gud kan få våre øyne til å se lyset igjen og gi oss litt liv i vår trelldom.
Men nå har Herren vår Gud i et lite øyeblikk gitt oss nåde for å la oss ha en rest og gi oss et fast sted i hans hellige sted, for å opplyse våre øyne og gi oss litt livskraft i vår trelldom.
'But now, for a brief moment, the Lord our God has shown us grace by leaving us a remnant and giving us a secure footing in His holy place, so our God may enlighten our eyes and give us a little relief in our bondage.'
Men nå har vår Gud gitt oss en kort tid med nåde, så noen av oss har blitt spart og fått en fotfeste på hans hellige sted, for at vår Gud kunne lyse opp våre øyne og gi oss litt liv under vår trelldom.
Men nu er for et lidet Øieblik skeet os Naade af Herren vor Gud, at han haver ladet os (nogle) Undkomne blive tilovers og givet os en Nagle i sit hellige Sted, at vor Gud vilde oplyse vore Øine og give os et lidet Livsophold i vor Tjeneste.
And now for a little space grace hath been shewed from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
Men nå har en liten nåde blitt vist fra Herren vår Gud, som har latt en rest av oss slippe unna, og gitt oss en plass i sin hellige bolig, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt oppreisning i vårt fangenskap.
And now for a little while grace has been shown from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a peg in His holy place, that our God may enlighten our eyes and give us a little reviving in our bondage.
Men nå er det for en liten stund blitt vist oss nåde fra Herren vår Gud, for å etterlate oss en rest som har unnsluppet, og å gi oss en nagle i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss noe liv i vår slaveri.
Men nå, en kort stund, har Herren vår Gud vist nåde, så vi kan få en flukt og gi oss en fast plass i hans hellige sted, ved at vår Gud opplyser våre øyne og gir oss en liten pust i vår trelldom.
Men nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en liten stund, for å la oss få en rest til å unnslippe, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt liv i vår trelldom.
Og nå, for en kort stund, har nåde kommet til oss fra Herren vår Gud, for å la et lite antall av oss slippe fri og gi oss en plass i hans hellige sted, slik at vår Gud kan gi lys til våre øyne og litt nytt liv mens vi fortsatt er i lenker.
But now is there a litle and sodane graciousnes come from the LORDE oure God, so that some of vs are escaped, that he maie geue vs a nayle in his holy place, that oure God maye lighte oure eyes, and geue vs a litle lyfe in oure bondage.
And now for a litle space grace hath bene shewed from the Lord our God, in causing a remnant to escape, & in giuing vs a nayle in his holy place, that our God may light our eyes, & giue vs a litle reuiuing in our seruitude.
And nowe for a litle space grace hath ben shewed from the Lorde our God, in causing a remnaunt to escape, and in geuing vs a nayle in his holy place, that our God may light our eyes, and geue vs a litle lyfe to take breath in our bondage:
And now for a little space grace hath been [shewed] from the LORD our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
Now for a little moment grace has been shown from Yahweh our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
`And now, as a small moment hath grace been from Jehovah our God, to leave to us an escape, and to give to us a nail in His holy place, by our God's enlightening our eyes, and by giving us a little quickening in our servitude;
And now for a little moment grace hath been showed from Jehovah our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
And now for a little moment grace hath been showed from Jehovah our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
And now for a little time grace has come to us from the Lord our God, to let a small band of us get free and to give us a nail in his holy place, so that our God may give light to our eyes and a measure of new life in our prison chains.
Now for a little moment grace has been shown from Yahweh our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.
“But now briefly we have received mercy from the LORD our God, in that he has left us a remnant and has given us a secure position in his holy place. Thus our God has enlightened our eyes and has given us a little relief in our time of servitude.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For vi var treller; likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men latt sin miskunnhet nå oss for perserkongenes øyne, for å gi oss ny livskraft, reise vår Guds hus, utbedre dets ødeleggelser og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.
14Skulle vi på nytt bryte dine bud og knytte slektskapsbånd med folkene som gjør disse styggedommene? Vil du ikke da bli vred på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
15Å HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. For vi står igjen som en rest som er sluppet unna, som det er i dag. Se, vi står framfor deg i vår skyld, for på grunn av dette kan vi ikke stå framfor deg.
6og sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himlene.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld; og for våre misgjerningers skyld er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam og vanære, som det er i dag.
31Men for din store barmhjertighets skyld gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
33Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har gjort rett, men vi har handlet ondt.
31Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
17Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
18Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
12Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.
21Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en avdeling soldater og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, for vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som forlater ham.
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
36Se, i dag er vi tjenere, og i landet som du ga våre fedre for at de skulle spise frukten og det gode av det, se, der er vi tjenere.
37Det gir stor avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder også over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
38På grunn av alt dette slutter vi en bindende pakt og skriver den ned. Våre fyrster, levitter og prester setter segl på den.
9Hos Herren vår Gud er miskunn og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som la dette i kongens hjerte, å pryde Herrens hus som er i Jerusalem,
28og som viste meg miskunn for kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg fikk mot, for Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp sammen med meg.
2Herren, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær vår arm hver morgen, vår frelse også i trengselens tid.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.
3De sa til meg: Resten, de som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent opp.
2og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til bjelker for portene til borgen som hørte til tempelet, og til bymuren og til huset jeg skal ta i bruk. Og kongen ga meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
8Kom ikke våre tidligere misgjerninger i hu mot oss; la din ømme barmhjertighet snart komme oss til hjelp, for vi er blitt svært nedtrykt.
28Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Da lot du dem være i fiendenes hånd, så disse fikk herredømme over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger fridde du dem ut etter din barmhjertighet.
9For de prøvde alle å skremme oss og sa: Hendene deres blir for svake til arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk hendene mine!
12Men da fedrene våre vakte himmelens Guds vrede, overgav han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
17Vi – våre øyne svant mens vi forgjeves ventet på hjelp; vi speidet etter et folk som ikke kunne frelse oss.
8Tjenere hersker over oss; ingen befrier oss fra deres hånd.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
5Og nå er vi like mye av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn som deres barn. Likevel må vi føre våre sønner og døtre i trelldom for å være tjenere, og noen av døtrene våre er allerede ført i trelldom. Vi har ikke makt til å løse dem ut, for andre menn har jordene og vingårdene våre.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
8La det bli kjent for kongen at vi dro inn i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steinblokker, og tømmerbjelker legges inn i murene. Arbeidet skrider raskt fram og lykkes under deres hånd.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse murene?