Derfor, Job, ber jeg deg: Hør mine ord og lytt til alt jeg sier.

Se, nå har jeg åpnet munnen; tungen min taler.

Mine ord springer ut fra hjertets redelighet, og leppene skal tale kunnskap klart.

Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges pust har gitt meg liv.

Hvis du kan svare meg, så legg fram dine ord for meg, still deg opp.

Se, jeg er, som du ønsket, i Guds sted; også jeg er formet av leire.

Se, min redsel skal ikke skremme deg, og min hånd skal ikke ligge tungt på deg.

Sannelig, du har talt så jeg hørte det, og jeg har hørt lyden av dine ord, som sa:

Jeg er ren uten overtredelse, jeg er uskyldig; det er ikke urett i meg.

Se, han finner anledninger mot meg, han regner meg som sin fiende,

han setter føttene mine i fotskruen, han holder øye med all min ferd.

Se, i dette har du ikke rett; jeg vil svare deg: Gud er større enn mennesket.

Hvorfor fører du sak mot ham? For han står ikke til regnskap for noen av sine saker.

For Gud taler én gang, ja to, men mennesket merker det ikke.

I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller på mennesker, mens de slumrer på sengen,

da åpner han menneskers ører og innprenter dem sin formaning,

for å vende mennesket fra det han har i sinne, og holde stoltheten borte fra mennesket.

Han holder hans sjel tilbake fra graven, og hans liv fra å gå til grunne ved sverdet.

Han blir også tuktet med smerte på sengen, og de mange knoklene hans med sterk smerte;

så hans liv vemmes ved brød, og hans sjel ved utsøkt mat.

Kroppen hans tæres bort så den knapt synes, og knoklene som ikke syntes, stikker fram.

Ja, hans sjel kommer nær til graven, og hans liv til ødeleggerne.

Finnes det da en budbærer hos ham, en tolk, en av tusen, som viser mennesket hva som er rett for ham,

da viser han ham nåde og sier: Fri ham fra å gå ned i graven! Jeg har funnet en løsepenge.

Da blir hans kropp friskere enn et barns; han vender tilbake til sin ungdoms dager.

Han skal be til Gud, og han vil være ham nådig; han får se Guds ansikt med glede, for han gir mennesket dets rettferdighet.

Han ser på menneskene, og hvis noen sier: Jeg har syndet og forvrengt det som var rett, og det gagnet meg ikke,

da frir han hans sjel fra å gå ned i graven, og hans liv får se lyset.

Se, alt dette gjør Gud ofte med mennesket,

for å føre hans sjel tilbake fra graven, så den blir opplyst av de levendes lys.

Gi nøye akt, Job, lytt til meg; ti stille, så vil jeg tale.

Har du noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å frikjenne deg.

Hvis ikke, så lytt til meg; ti stille, så vil jeg lære deg visdom.