Klagesangene 4:17

Norsk KJV Aug 2025

Vi – våre øyne svant mens vi forgjeves ventet på hjelp; vi speidet etter et folk som ikke kunne frelse oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 29:16 : 16 Og det skal ikke lenger være en tillit for Israels hus, noe som bringer deres skyld i hu når de vender seg til dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
  • Esek 29:6-7 : 6 Og alle som bor i Egypt, skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en sivstav for Israels hus. 7 Da de tok deg i hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres; og da de støttet seg på deg, brast du og fikk lendene deres til å svikte.
  • 2 Kong 24:7 : 7 Egypts konge kom ikke mer ut av landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hørte Egypts konge til, fra Egypts bekk til Eufrat.
  • Jes 20:5 : 5 Da skal de bli redde og skamme seg over Etiopia, som de satte sitt håp til, og over Egypt, deres ære.
  • Jes 30:1-7 : 1 Ve de opprørske barna, sier Herren, som søker råd, men ikke hos meg, og som legger planer og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd. 2 De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge. 3 Derfor skal Faraos kraft bli til skam for dere, og tilliten til Egypts skygge til vanære. 4 For hans fyrster er i Soan, og hans sendebud er kommet til Hanes. 5 Alle blir til skamme på grunn av et folk som ikke kan gagne dem, verken være til hjelp eller nytte, men bare til skam og vanære. 6 Budskapet om dyrene i sør: Gjennom et land av trengsel og angst, hvorfra både ungløve og gammel løve kommer, hoggorm og den brennende, flygende slangen, bærer de sine rikdommer på unge eslers skuldre og sine skatter på kamelers pukler, til et folk som ikke vil gagne dem. 7 Egypterne hjelper forgjeves, til ingen nytte. Derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte stille.
  • Jes 31:1-3 : 1 Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg på hester og stoler på stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men ikke ser til Israels Hellige og ikke søker Herren! 2 Men også han er vis; han vil føre ulykken over dem og tar ikke sine ord tilbake. Han reiser seg mot ugjerningsmennenes hus og mot støtten til dem som gjør urett. 3 For egypterne er mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal både den som hjelper og den som får hjelp, falle; alle skal de gå til grunne sammen.
  • Jer 2:18 : 18 Og nå, hva har du med veien til Egypt å gjøre, så du drikker Sihors vann? Eller hva har du med veien til Assyria å gjøre, så du drikker elvens vann?
  • Jer 2:36 : 36 Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Du skal også bli til skamme for Egypt, slik du ble til skamme for Assyria.
  • Jer 8:20 : 20 Høsten er omme, sommeren er til ende, og vi er ikke frelst.
  • Jer 37:7-9 : 7 Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt. 8 Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen og ta den og brenne den med ild. 9 Så sier HERREN: Bedra ikke dere selv ved å si: Kaldeerne kommer sikkert til å dra fra oss. For de kommer ikke til å dra. 10 For selv om dere skulle slå hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de likevel reise seg, hver mann i teltet sitt, og brenne denne byen med ild.
  • Klag 1:7 : 7 I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.
  • Klag 1:19 : 19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Prestene mine og mine eldste utåndet i byen mens de lette etter mat for å holde livet oppe.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    18De lurer på våre skritt, så vi ikke kan gå i gatene våre. Vår ende er nær, våre dager er fulle – ja, vår ende er kommet.

    19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.

  • 77%

    16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!

    17Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.

  • 75%

    1Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himlene.

    2Se, slik som en tjeners øyne er rettet mot sin herres hånd, og som en tjenestepikes øyne mot sin frues hånd, slik er våre øyne vendt mot Herren vår Gud, inntil han viser oss miskunn.

    3Vis oss miskunn, Herre, vis oss miskunn! For vi er overmåte mettet med forakt.

  • 75%

    23Sannelig, forgjeves er det å håpe på frelse fra høydene og fra de mange fjellene; sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse.

    24For Skammen har fortært frukten av våre fedres arbeid fra vår ungdom av – deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.

  • 12Gi oss hjelp mot nøden, for menneskers hjelp er forgjeves.

  • 12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.

  • 11Gi oss hjelp mot nøden, for menneskers hjelp er forgjeves.

  • 74%

    9Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.

    10Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne; midt på dagen snubler vi som i natten, vi er som døde på øde steder.

    11Vi brøler alle som bjørner og klager bittert som duer; vi venter på rett, men den er der ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.

  • 15Vi ventet på fred, men noe godt kom ikke; på en tid for helbredelse, men se: uro!

  • 2Herren, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær vår arm hver morgen, vår frelse også i trengselens tid.

  • 73%

    17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.

    18Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket av fra din vei.

  • 8Tjenere hersker over oss; ingen befrier oss fra deres hånd.

  • 123Mine øyne svikter mens jeg venter på din frelse og på ordet om din rettferdighet.

  • 73%

    19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!

    20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.

  • 20Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.

  • 9Vi ser ikke lenger våre tegn; det finnes ikke mer noen profet, og ingen blant oss vet hvor lenge.

  • 42De ropte, men det var ingen som frelste; de ropte selv til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 72%

    4Vannet vårt må vi kjøpe, og veden vår må vi betale for.

    5Forfølgerne puster oss i nakken; vi sliter og får ingen hvile.

  • 82Mine øyne svikter mens jeg venter på ditt ord og sier: Når vil du trøste meg?

  • 20Høsten er omme, sommeren er til ende, og vi er ikke frelst.

  • 14Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.

  • 71%

    18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.

    19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.

  • 9For se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.

  • 4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.

  • 11Nå omringer de oss der vi går; de har øynene rettet mot å legge oss til jorden.

  • 8Men mine øyne er vendt mot deg, Herre Gud; hos deg har jeg min tilflukt; la ikke min sjel bli prisgitt.

  • 15Å HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. For vi står igjen som en rest som er sluppet unna, som det er i dag. Se, vi står framfor deg i vår skyld, for på grunn av dette kan vi ikke stå framfor deg.

  • 16Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se til dem. De hadde ingen respekt for prestene og sparte ikke de eldste.

  • 8Du, Israels håp, dets frelser i trengselens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som bare stanser for natten?

  • 1Husk, Herre, hva som har rammet oss; se og legg merke til vår vanære.

  • 7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld; og for våre misgjerningers skyld er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam og vanære, som det er i dag.

  • 4Jeg så til høyre og speidet, men det var ingen som ville kjenne meg; tilflukt sviktet meg, ingen brydde seg om min sjel.

  • 6Og den som bor i dette kystlandet skal den dagen si: Se, slik gikk det med dem vi satte vårt håp til, dit vi flyktet for å få hjelp for å bli reddet fra Assyrias konge – hvordan skal vi da slippe unna?

  • 24Vi har hørt ryktet om dem; hendene våre er blitt slappe; angst har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.

  • 70%

    23Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.

    24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?

  • 9Likevel ba vi til vår Gud, og vi satte ut vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid og forlater oss så lenge?

  • 50inntil Herren ser ned og skuer fra himmelen.