Ve de opprørske barna, sier Herren, som søker råd, men ikke hos meg, og som legger planer og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd.

De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å ha rådført seg med meg, for å styrke seg ved Faraos kraft og sette sin lit til Egypts skygge.

Derfor skal Faraos kraft bli til skam for dere, og tilliten til Egypts skygge til vanære.

For hans fyrster er i Soan, og hans sendebud er kommet til Hanes.

Alle blir til skamme på grunn av et folk som ikke kan gagne dem, verken være til hjelp eller nytte, men bare til skam og vanære.

Budskapet om dyrene i sør: Gjennom et land av trengsel og angst, hvorfra både ungløve og gammel løve kommer, hoggorm og den brennende, flygende slangen, bærer de sine rikdommer på unge eslers skuldre og sine skatter på kamelers pukler, til et folk som ikke vil gagne dem.

Egypterne hjelper forgjeves, til ingen nytte. Derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte stille.

Gå nå og skriv det for dem på en tavle, og noter det i en bok, så det kan være til kommende tid, for evig og alltid,

for dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,

som sier til seerne: Se ikke! og til profetene: Profeter ikke for oss det som er rett; tal behagelige ord til oss, profeter løgn.

Vik fra veien, gå bort fra stien, la Israels Hellige forsvinne for oss!

Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ordet og setter deres lit til undertrykkelse og forvrengning og støtter dere på det,

skal denne skylden bli for dere som et brudd som står for fall, som buler ut i en høy mur, og som plutselig, i et øyeblikk, raser sammen.

Han skal knuse det som når pottemakerens kar knuses i biter; han skåner ikke, så det i det knuste finnes en eneste skår å hente ild fra ildstedet med eller øse vann opp av brønnen med.

For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved å vende om og være rolige skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.

Dere sa: Nei, vi vil flykte på hester! Derfor skal dere flykte. Og: Vi vil ri på de raske! Derfor skal de som forfølger dere, være raske.

Tusen skal flykte ved trusselropet fra én, ved trusselropet fra fem skal dere flykte, til dere står igjen som en mast på toppen av et fjell og som et banner på en høyde.

Derfor venter Herren for å være nådig mot dere, derfor reiser han seg for å vise dere barmhjertighet. For Herren er en Gud som dømmer rett. Salige er alle som venter på ham.

For et folk skal bo på Sion i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Når du roper, vil han være deg meget nådig; når han hører, svarer han deg.

Selv om Herren gir deg trengselens brød og nødens vann, skal ikke dine lærere lenger skjules i et hjørne; dine øyne skal se dine lærere.

Dine ører skal høre et ord bak deg: Dette er veien, gå på den! – når du går til høyre eller når du går til venstre.

Da skal du vanhellige overtrekket på dine utskårne sølvbilder og prydet på dine støpte gullbilder. Du skal kaste dem bort som en uren fille og si til det: Bort med deg!

Da skal han gi regn til din sæd som du sår jorden med, og brød av jordens grøde, som skal være rikt og overflodsrikt. Den dagen skal buskapen din beite på vide enger.

Oksene og de unge eslene som pløyer jorden, skal spise godt og renset fôr, som er renset med skuffe og vifte.

På hvert høyt fjell og på hver høy ås skal det være bekker og strømmer av vann på den store nedslaktningens dag, når tårnene faller.

Og månens lys skal være som solens lys, og solens lys skal være sju ganger sterkere, som lyset av sju dager, den dagen Herren forbinder bruddet hos sitt folk og helbreder slaget av deres sår.

Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende i sin vrede, og byrden av den er tung; hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild.

Hans ånde er som en overstrømmende bekk som når til halsen, for å sikte folkeslagene med forfengelighetens sold; og det skal være en tømme i folkenes kjever som får dem til å fare vill.

Dere skal ha en sang, som i natten når en hellig høytid holdes, og hjertets glede, som når en går med fløyte for å gå opp til Herrens fjell, til Israels Veldige.

Herren skal la sin herlige røst høres og vise hvordan hans arm slår ned, med vreden i sin harme og med en fortærende ilds flamme, med knusing og storm og haglsteiner.

For ved Herrens røst skal assyreren slås ned, han som slo med staven.

Og på hvert sted hvor straffestaven går fram, den som Herren lar falle over ham, skal det lyde tamburiner og harper; i rystende kamper skal han stride mot ham.

For Tofet er fra gammel tid gjort i stand; også for kongen er den beredt. Han har gjort den dyp og vid; veden ligger i hauger, ild er der i mengde. Herrens ånde, som en strøm av svovel, tenner den.