Ve over Ariel, Ariel, byen der David bodde! Legg år til år; la dem slakte offerdyr.

Likevel vil jeg gjøre Ariel trang; tung sorg og klage skal komme. For meg skal den være som Ariel.

Jeg vil slå leir rundt deg, jeg vil beleire deg med voller og reise festningsverk mot deg.

Da skal du bli brakt ned, du skal tale fra jorden, og talen din skal være lav fra støvet. Din stemme skal, som en dødningestemme, lyde fra jorden, og talen din skal hviske fra støvet.

Men mengden av dine fremmede fiender skal bli som fint støv, og skaren av de skremmende skal bli som agner som fyker bort—ja, i et øyeblikk, plutselig.

Du skal bli hjemsøkt av Herren, hærskarenes Gud, med torden og jordskjelv og veldig larm, med storm og uvær og med flammen av en fortærende ild.

Og mengden av alle folkene som kjemper mot Ariel, alle som strider mot henne og hennes festningsverk og som trenger henne hardt, skal være som et nattsyne, som en drøm.

Som når en sulten mann drømmer, og se, han spiser, men han våkner, og hans sjel er tom; eller som når en tørst mann drømmer, og se, han drikker, men han våkner, og se, han er utmattet, og hans sjel lengter—slik skal det gå med alle folkenes mengde som kjemper mot Sions berg.

Stans opp og undre dere! Rop og skrik! De er drukne, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.

For Herren har utøst over dere en dyp søvns ånd og lukket øynene deres; profetene og deres ledere, seerne, har han tildekket.

Og hele synet er for dere blitt som ordene i en bok som er forseglet, som en gir til en lærd og sier: Les dette, vær så snill! Da svarer han: Jeg kan ikke, for den er forseglet.

Og boken blir gitt til en som ikke er lærd, og det blir sagt: Les dette, vær så snill! Da sier han: Jeg er ikke lærd.

Og Herren sa: Fordi dette folket kommer meg nær med munnen og ærer meg med leppene, men har fjernet sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er en lærdom de har lært av menneskebud,

se, derfor vil jeg gjøre et underlig verk blant dette folket, et underlig verk og et under. For de vises visdom skal gå til grunne, og de forstandiges forstand skal skjules.

Ve dem som i det skjulte søker å gjemme sitt råd for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: Hvem ser oss? Hvem kjenner oss?

Sannelig, deres fordreining snur alt opp ned! Skal leiren regnes som pottemakeren? Kan verket si om ham som gjorde det: Han har ikke gjort meg? Eller kan det formede si om ham som formet det: Han har ingen forståelse?

Er det ikke bare en liten stund, så skal Libanon bli til en fruktbar mark, og den fruktbare mark skal regnes som en skog?

Den dagen skal de døve høre bokens ord, og de blindes øyne skal se ut av dunkelhet og mørke.

De ydmyke skal også øke sin glede i Herren, og de fattige blant mennesker skal juble i Israels Hellige.

For tyrannen er blitt til intet, spotteren er utslettet, og alle som speider etter urett, er avskåret.

de som gjør en mann skyldig for et ord, som legger snarer for den som taler til rette i porten, og som bøyer retten for den rettferdige for ingenting.

Derfor sier Herren, han som gjenløste Abraham, om Jakobs hus: Nå skal Jakob ikke lenger skamme seg, og ansiktet hans skal ikke lenger blekne.

Men når han ser sine barn, mine henders verk, midt i seg, da skal de hellige mitt navn; de skal hellige Jakobs Hellige og frykte Israels Gud.

De som fór vill i ånden, skal komme til forstand, og de som murret, skal lære lærdom.