Salmenes bok 79:4
Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som omgir oss.
Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som er rundt oss.
Vi har blitt en hån for våre naboer, til spott og spe for dem rundt oss.
Vi er blitt til en skam for våre naboer, til hån og forakt for dem rundt oss.
Vi er blitt en skam for våre naboer, en hån og forakt for dem som er omkring oss.
Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og spott for dem som er rundt oss.
Vi har blitt til hån om blant våre naboer, til spott og latter blant dem rundt oss.
Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som er omkring oss.
Vi har blitt en skamplett for våre naboer, en forakt og hån for dem som omgir oss.
Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som er omkring oss.
Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og latter blant dem omkring oss.
We have become an object of scorn to our neighbors, mocked and ridiculed by those around us.
Vi er blitt til forakt for våre naboer, til hån og spott for dem som bor rundt oss.
Vi ere blevne vore Naboer til en Forsmædelse, dem til en Bespottelse og Haanhed, som ere trindt omkring os.
We are become a reproach to our neighbours, a scorn and derision to them that are round about us.
Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter blant dem som er omkring oss.
We have become a reproach to our neighbors, a scorn and derision to those around us.
Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem rundt oss.
Vi har blitt til spott for våre naboer, en hån og latter for dem rundt oss.
Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem rundt oss.
Vi blir sett ned på av våre naboer, vi blir latterliggjort og gjort narr av av dem rundt oss.
We are become a reproach to our neighbors, A scoffing and derision to them that are round about us.
We are become a reproach to our neighbours, a scorn and derision to them that are round about us.
We are become an open shame vnto oure enemies, a very scorne and derision vnto them that are rounde aboute vs.
Wee are a reproche to our neighbours, euen a scorne and derision vnto them that are round about vs.
We are become an open shame vnto our neyghbours: a very scorne and derision vnto them that are rounde about vs.
We are become a reproach to our neighbours, a scorn and derision to them that are round about us.
We have become a reproach to our neighbors, A scoffing and derision to those who are around us.
We have been a reproach to our neighbours, A scorn and a derision to our surrounders.
We are become a reproach to our neighbors, A scoffing and derision to them that are round about us.
We are become a reproach to our neighbors, A scoffing and derision to them that are round about us.
We are looked down on by our neighbours, we are laughed at and made sport of by those who are round us.
We have become a reproach to our neighbors, a scoffing and derision to those who are around us.
We have become an object of disdain to our neighbors; those who live on our borders taunt and insult us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
14Du gjør oss til et ordspråk blant hedningene, til hoderisting blant folkene.
15Min skam er stadig for mine øyne, og skammen har dekket ansiktet mitt.
16På grunn av røsten til den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
6Du gjør oss til et stridsemne for våre naboer, og våre fiender ler seg imellom.
41Alle som går forbi, plyndrer ham; han er blitt til spott for sine naboer.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet. La deres spott ramme deres eget hode, og gi dem som bytte i et land i fangenskap.
45Du gjorde oss til avskrap og skarn blant folkene.
46Alle våre fiender har åpnet sine munner mot oss.
51Vi er vanæret, for vi har hørt spott; skam har dekket ansiktene våre, for fremmede er kommet inn i helligdommene i Herrens hus.
1Husk, Herre, hva som har rammet oss; se og legg merke til vår vanære.
2Vår arv er gått til fremmede, våre hus til utlendinger.
11Jeg er blitt til spott for alle mine fiender, særlig for mine naboer, og til redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter fra meg.
3Deres blod har de øst ut som vann rundt omkring Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.
3Vis oss miskunn, Herre, vis oss miskunn! For vi er overmåte mettet med forakt.
4Vår sjel er overmåte mettet med hån fra de sorgløse og med forakt fra de stolte.
12Gengjeld våre naboer syvfold i deres fang for den hån de har hånet deg med, Herre.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
14Jeg ble til spott for hele folket mitt; de sang om meg hele dagen.
5Hvor lenge, Herre? Skal du være vred for alltid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?
25Jeg er blitt til spott for dem; når de ser meg, rister de på hodet.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?
17Vi – våre øyne svant mens vi forgjeves ventet på hjelp; vi speidet etter et folk som ikke kunne frelse oss.
18De lurer på våre skritt, så vi ikke kan gå i gatene våre. Vår ende er nær, våre dager er fulle – ja, vår ende er kommet.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.
20Vår neses pust, Herrens salvede, ble fanget i deres groper – han som vi sa om: Under hans skygge skal vi leve blant hedningene.
9Men du har forkastet oss og latt oss stå til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.
10Du lar oss vike tilbake for fienden, og de som hater oss, plyndrer for seg selv.
11Du har gjort oss til slaktefår og spredt oss blant hedningene.
13Når vi blir baktalt, ber vi. Vi er blitt som verdens avskum, som utskrapet av alt, helt til denne dag.
24For Skammen har fortært frukten av våre fedres arbeid fra vår ungdom av – deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
10Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
14Jeg vil dessuten gjøre deg til en ødemark og til spott blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
11Nå omringer de oss der vi går; de har øynene rettet mot å legge oss til jorden.
7For din skyld har jeg båret spott; skam har dekket ansiktet mitt.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du som er beryktet og hardt plaget.
50Kom i hu, Herre, spotten mot dine tjenere—hvordan jeg bærer i mitt bryst spott fra alle de mektige folkene—
7For vi fortæres av din vrede, vi forferdes av din harme.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld; og for våre misgjerningers skyld er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam og vanære, som det er i dag.
7Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier:
19Selv om du har slått oss hardt der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.
3Allerede ti ganger har dere hånet meg; dere skammer dere ikke over å oppføre dere som fremmede mot meg.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.