En salme av Asaf. Gud, folkeslag har trengt inn i din eiendom; de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har gjort Jerusalem til ruinhauger.

De ga likene av dine tjenere til føde for himmelens fugler, kjøttet av dine trofaste til jordens dyr.

De lot deres blod flyte som vann rundt Jerusalem, og det var ingen som begravde dem.

Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.

Hvor lenge, Herre? Vil du være vred for alltid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?

Øs ut din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over rikene som ikke påkaller ditt navn.

For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.

Hold ikke våre forfedres skyld mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.

Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære! Frels oss og son våre synder for ditt navns skyld.

Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» La hevnen for dine tjeneres utøste blod bli kjent blant folkene for våre øyne.

La fangens sukk komme fram for ditt ansikt; etter din arms store kraft, spar dem som er dødsdømt.

Gi våre naboer syvdobbelt igjen i deres fang for den hån de har hånet deg med, Herre.

Men vi, ditt folk og din hjord, vil takke deg for alltid; fra slekt til slekt vil vi forkynne din pris.