Til korlederen. Etter «Liljene». Et vitnesbyrd. Av Asaf. En salme.

Hør, du Israels hyrde, du som leder Josef som en flokk! Du som troner over kjerubene, strål fram.

Foran Efraim, Benjamin og Manasse, vekk din kraft; kom og frels oss.

Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.

Herren, Allhærs Gud, hvor lenge vil du rase mot ditt folks bønn?

Du lot dem spise tårebrød, du gav dem tårer å drikke i fullt mål.

Du gjør oss til en trette for våre naboer; våre fiender ler av oss.

Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.

En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.

Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.

Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de mektige sedrene.

Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.

Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av den?

Skogens villsvin gnager den, og markens dyr beiter på den.

Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.

Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.

Den er brent i ild, den er hugget ned; ved din strenge trussel går de til grunne.

La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.

Vi vil ikke vike fra deg. Gi oss liv, så påkaller vi ditt navn.

Herren, Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.