Lytt, Israels hyrde, du som leder Josef som en hjord; du som troner på kjerubene, la ditt lys stråle fram.

Foran Efraim, Benjamin og Manasse – vekk din kraft, og kom og frels oss.

Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.

Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?

Du gir dem tårers brød å spise og rikelig med tårer å drikke.

Du gjør oss til et stridsemne for våre naboer, og våre fiender ler seg imellom.

Hærskarenes Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.

Du brakte et vintre ut av Egypt; du drev hedningene bort og plantet det.

Du ryddet plass for det, du lot det slå dype røtter, og det fylte landet.

Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.

Det strakte sine grener ut til havet og sine skudd til elven.

Hvorfor har du da revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi, plukker av det?

Villsvinet fra skogen ødelegger det, og markens ville dyr eter det opp.

Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud; se ned fra himmelen, se, og ta deg av dette vintreet.

Ja, vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv.

Det er brent med ild, det er hogd ned; de går til grunne ved din strenge tilrettevisning.

La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg selv.

Da vil vi ikke vende oss bort fra deg. Gjør oss levende, så skal vi påkalle ditt navn.

Før oss tilbake, Herre, hærskarenes Gud; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst.