Syng høyt for Gud, vår styrke; la jubelen lyde for Jakobs Gud.

Stem i en salme, ta fram tamburinen, den liflige harpen sammen med sitaren.

Støt i hornet ved nymåne, på den fastsatte tid, på vår høytidsdag.

For dette var en forskrift for Israel, en lov fra Jakobs Gud.

Dette fastsatte han som et vitnesbyrd i Josef, da han dro ut gjennom Egypts land; der hørte jeg et språk jeg ikke forsto.

Jeg løste hans skulder fra byrden; hans hender ble fri fra bærkorgene.

I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut; jeg svarte deg fra tordenskyens skjul. Jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela.

Hør, mitt folk, så vil jeg vitne for deg; Israel, om du bare ville lytte til meg,

Hos deg skal det ikke være noen fremmed gud; du skal ikke tilbe noen fremmed gud.

Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt; åpne munnen din vid, så vil jeg fylle den.

Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.

Derfor overlot jeg dem til deres hjertes egenvilje; de fulgte sine egne råd.

Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier!

Da ville jeg snart ha kuet deres fiender og vendt min hånd mot deres motstandere.

Herrens hatere skulle ha bøyd seg for ham; men deres tid skulle ha vart for alltid.

Han skulle også ha gitt dem den beste hveten til føde; med honning fra klippen skulle jeg ha mettet deg.