Å Gud, hedningene har trengt inn i din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel; de har lagt Jerusalem i ruinhauger.

Likene av dine tjenere har de gitt som føde til himmelens fugler, kjøttet av dine hellige til jordens dyr.

Deres blod har de øst ut som vann rundt omkring Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.

Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.

Hvor lenge, Herre? Skal du være vred for alltid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?

Øs ut din vrede over hedningene som ikke har kjent deg, og over de riker som ikke har påkalt ditt navn.

For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

Kom ikke våre tidligere misgjerninger i hu mot oss; la din ømme barmhjertighet snart komme oss til hjelp, for vi er blitt svært nedtrykt.

Hjelp oss, du vår frelses Gud, for ditt navns ære; frels oss og rens bort våre synder, for ditt navns skyld.

Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det, for våre øyne, bli kjent blant hedningene at du hevner dine tjeneres utgydde blod.

La fangenes sukk komme fram for deg; etter din store kraft, bevar dem som er bestemt til å dø.

Gengjeld våre naboer syvfold i deres fang for den hån de har hånet deg med, Herre.

Så skal vi, ditt folk og fårene i din hjord, takke deg til evig tid; vi vil forkynne din pris fra slekt til slekt.