Mika 2:4
Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
På den dagen skal de istemme en spøttevise mot dere og klage med en smertefull klage og si: Vi er fullstendig ødelagt! Han skifter ut mitt folks del. Hvor han tar det fra meg! Til de frafalne deler han ut våre marker.
På den dagen vil dere synge en klagesang om dere og si: 'Vi er helt fortapt! Folket mitt har mistet sin arv. Hvordan kan vi få den tilbake? Våre felter blir delt blant svikere.'
På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
På den dagen vil noen ta opp en klage over dere og sørge over hva som har skjedd med dere, og si: Vi er helt ødelagte; han har endret det som tilhører folket mitt; hvordan kan han ta det fra meg? Han har delt våre marker.
På den dagen skal man lage et ordtak om dere, og klage med en sørgelig klage, som sier: Vi er helt ødelagt, han har frarøvet mitt folks del; hvordan kan han ta min del fra meg? Han deler ut våre marker til andre.
På den dagen skal folk lage en klagesang over dere og si: Vi er helt ødelagt! Mitt folks del er blitt forandret. Hvordan fjerner han den fra meg! Vår eiendom kan han gi til dem som vender seg bort.
På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
Den dagen vil man fremføre en lignelse mot dere, klage med sorgfulle rop og si: 'Vi er fullstendig ødelagt! Han har endret vårt folks del – hvordan har han tatt den fra oss? Han har snudd seg bort og delt våre åkrer!'
På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
On that day, they will take up a taunt against you and wail with bitter lament, saying: 'We are utterly ruined; my people's inheritance is divided. How it has been taken away from me! He removes our fields and gives them to traitors.'
På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
Paa den samme Dag skal man optage et Ordsprog over eder, og beklage sig med en ynkelig Klage (og) sige: Vi ere ganske forstyrrede, han haver bortskiftet (mit) Folks Deel; hvorledes unddrager han Mit fra mig? han deler ud, idet han afvender vore Agre (fra os til Andre).
In that day shall one take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, and say, We be utterly spoiled: he hath changed the portion of my people: how hath he removed it from me! turning away he hath divided our fields.
På den dagen skal man sette opp en klagesang mot dere og sørge med bitter sorg, og si: Vi er fullstendig ruinert: Han har forandret min folks arv: Hvordan har han fjernet den fra meg! Han har delt våre marker til andre.
In that day shall one take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, and say, We are utterly spoiled: he has changed the portion of my people; how has he removed it from me! Turning away, he has divided our fields.
Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
Den dagen skal de ta opp et ordtak mot dere og sørge i bitter sorg og si: Vi er fullstendig ødelagt; han skifter ut min eiendom. Hvordan tar han den fra meg! Han deler våre jorder til opprørerne.
På den dagen vil dette ord bli sagt om dere, og denne klagesangen vil bli laget: Mitt folks arv er utdelt, og ingen gir den tilbake; de som har gjort oss til fanger har tatt våre marker fra oss, og fullstendig ødeleggelse har kommet over oss.
In that daye shall this terme be vsed, and a mournynge shal be made ouer you on this maner: We be vtterly desolate, the porcion off my people is translated. Whan wil he parte vnto vs the londe, that he hath taken from vs?
In that daye shall they take vp a parable against you, and lament with a dolefull lamentation, and say, We be vtterly wasted: hee hath changed the portion of my people: how hath he taken it away to restore it vnto mee? he hath deuided our fieldes.
In that day shal this parable be vsed, and a mourning shalbe made ouer you on this maner: We be vtterly desolate, the portion of my people is translated: how wyll he parte vnto vs the lande that he hath taken from vs?
In that day shall [one] take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, [and] say, We be utterly spoiled: he hath changed the portion of my people: how hath he removed [it] from me! turning away he hath divided our fields.
In that day they will take up a parable against you, And lament with a doleful lamentation, saying, 'We are utterly ruined! My people's possession is divided up. Indeed he takes it from me and assigns our fields to traitors!'"
In that day doth `one' take up for you a simile, And he hath wailed a wailing of wo, He hath said, We have been utterly spoiled, The portion of my people He doth change, How doth He move toward me! To the backslider our fields He apportioneth.
In that day shall they take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, `and' say, We are utterly ruined: he changeth the portion of my people: how doth he remove `it' from me! to the rebellious he divideth our fields.
In that day shall they take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, [and] say, We are utterly ruined: he changeth the portion of my people: how doth he remove [it] from me! to the rebellious he divideth our fields.
In that day this saying will be said about you, and this song of grief will be made: The heritage of my people is measured out, and there is no one to give it back; those who have made us prisoners have taken our fields from us, and complete destruction has come to us.
In that day they will take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, saying, 'We are utterly ruined! My people's possession is divided up. Indeed he takes it from me and assigns our fields to traitors!'"
In that day people will sing this taunt song to you– they will mock you with this lament:‘We are completely destroyed; they sell off the property of my people. How they remove it from me! They assign our fields to the conqueror.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De begjærer åkrer og røver dem; hus — og de tar dem. Slik undertrykker de en mann og hans hus, ja, en mann og hans arvelodd.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
8Men i det siste har mitt folk reist seg som en fiende. Dere river både kappe og kledning av dem som går trygt forbi, som folk som skyr krig.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt i byen.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
2For Herren gjenreiser Jakobs herlighet, som Israels herlighet; for plyndrerne har plyndret dem og skadet vinrankene deres.
8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
3Landet skal bli fullstendig tømt og fullstendig plyndret, for Herren har talt dette ordet.
5Herren var som en fiende; han har slukt Israel, han har slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt Israels festninger og latt sorg og klage vokse hos Judas datter.
6Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
2for å skyve de trengende bort fra retten og frata mitt folks fattige deres rett, så enker blir deres bytte og de røver de farløse!
12og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir en stor forlatthet midt i landet.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
25Dette er din lodd, den del jeg tilmåler deg fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
14Jeg vil forkaste resten av min arv og overgi dem i hendene på deres fiender; de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender,
20Ulykke på ulykke ropes, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, mine teltduker i et øyeblikk.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
5Og nå, hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk er tatt bort uten vederlag? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig, hele dagen, spottet.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.
8Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.
2Vår arv er gått til fremmede, våre hus til utlendinger.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
16for å gjøre landet deres til en ødemark, til en evig spott og plystring. Hver den som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.
5Derfor skal du ikke ha noen som kaster målesnor ved loddkast i HERRENS forsamling.
12Husene deres skal komme i andres hender, både åkrer og koner, for jeg rekker ut hånden mot dem som bor i landet, sier Herren.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
7På den tiden skal en gave bli båret fram til Herren, hærskarenes Gud, fra et folk som er spredt og avskallet, og fra et folk som er fryktinngytende fra begynnelsen og til nå; et folk som er målt opp og tråkket under fot, hvis land elvene har ødelagt, til stedet for Herrens, hærskarenes Guds, navn, til Sions berg.
14Og se: ved kveldstid – skrekk; før morgenen er han borte. Dette er lodd og del for dem som plyndrer oss, og den delen som tilkommer dem som raner oss.
17Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
3Mitt fjell på marken! Jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine offerhauger, som er din synd, overalt innenfor dine grenser.
4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.
17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
1Se, Herren tømmer jorden, gjør den øde, vender den opp ned og sprer dens innbyggere utover.
19Når dere da sier: «Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss?» da skal du svare dem: Slik dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.
22Men dette er et folk plyndret og ranet; alle er fanget i groper, de er gjemt i fangehus. De er blitt til et bytte, og ingen berger; til rov, og ingen sier: Gi tilbake!
4Hør dette, dere som sluker de trengende og fører de fattige i landet til fall,
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?