Jesaja 5:8
Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
Ve dere som føyer hus til hus og legger mark til mark, helt til det ikke er plass igjen, så dere blir boende alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og føyer mark til mark, til det ikke er plass igjen, og dere blir boende alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og mark til mark, til det ikke er mer plass igjen, så dere bor alene midt i landet!
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, og dere bor alene i landet.
Ve dem som forener hus med hus og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, slik at de alene bor i landet!
Ve dem som bygger hus ved hus, og utvider jorden, så de blir etterlatt alene midt i landet!
Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, inntil det ikke er mer plass, så dere bor alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og knytter åker til åker, til det ikke er mer plass igjen, og dere bor alene i landet!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som bygger hus inntil hus og legger jord inntil jord, helt til det ikke er rom igjen, slik at de ender opp isolert midt på jorden!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som legger hus til hus og slår mark til mark, til det ikke er noen plass igjen, og dere bor alene i landet.
Woe to those who add house to house and join field to field until there is no room, and you live alone in the midst of the land.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer rom igjen, så dere bor alene i landet.
Vee dem, som drage det ene Huus til det andet, som føie den ene Ager til den anden, indtil der ikke er mere Rum, at I kunne alene blive siddende midt i Landet.
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og åker til åker, inntil det ikke er mer plass og dere bor alene midt i landet!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, till there is no place, that they may dwell alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og marker til marker, til det ikke er plass igjen, så dere må bo alene i landet!
Ve de som legger hus til hus, og slår åker til åker til det ikke er mer plass, så dere bor alene midt i landet.
Ve de som legger hus ved hus og åker ved åker til det ikke er mer rom, og dere blir tvunget til å bo alene midt i landet!
Forbannet er de som legger hus til hus og felt til felt, slik at det ikke er mer plass igjen for andre i landet!
Wo to you that ioyne one house to another, and bringe one londe so nigh vnto another, till ye can get no more grounde. Wil ye dwell vpon the earth alone?
Woe vnto them that ioyne house to house, and laye fielde to fielde, till there bee no place, that ye may be placed by your selues in the mids of the earth.
Wo vnto them that ioyne one house to another, and bring one lande so nigh vnto another, that there is no more place: Wyll ye be placed alone in the myddest of the earth?
¶ Woe unto them that join house to house, [that] lay field to field, till [there be] no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Woe to those who join house to house, Who lay field to field, until there is no room, And you are made to dwell alone in the midst of the land!
Wo `to' those joining house to house, Field to field they bring near, till there is no place, And ye have been settled by yourselves In the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Cursed are those who are joining house to house, and putting field to field, till there is no more living-space for any but themselves in all the land!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, until there is no room, and you are made to dwell alone in the midst of the land!
Disaster is Coming Beware, those who accumulate houses, who also accumulate landed property until there is no land left, and you are the only landowners remaining within the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere.
11Fordi dere tramper på den fattige og krever kornavgift av ham: Dere har bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vin fra dem.
2De begjærer åkrer og røver dem; hus — og de tar dem. Slik undertrykker de en mann og hans hus, ja, en mann og hans arvelodd.
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
9Ve ham som skaffer sitt hus urett vinning, for å sette redet sitt høyt, for å berges fra ulykkens hånd!
12Husene deres skal komme i andres hender, både åkrer og koner, for jeg rekker ut hånden mot dem som bor i landet, sier Herren.
13Ve den som bygger sitt hus med urett og sine saler med urett, som lar sin neste arbeide for seg uten lønn og ikke gir ham hans betaling,
14som sier: Jeg vil bygge meg et stort hus med romslige saler, og hugger seg ut vinduer, og kler det med sedertrepanel og maler det i cinnober.
4Hør dette, dere som sluker de trengende og fører de fattige i landet til fall,
11For se, Herren har gitt befaling, og han slår det store huset så det får brudd og det lille huset så det får sprekker.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
12Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by på urett!
1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
28Han bor i øde byer og i hus som ingen bebor, som står for å bli til hauger.
10Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres jorder til dem som skal arve dem. For hver og en, fra den minste til den største, er grepet av grådighet; fra profet til prest handler alle falskt.
8Og over dette huset, som nå er opphøyet, skal hver den som går forbi, bli slått av undring og plystre hånlig. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
14Herren går til rette med de eldste i sitt folk og med dets fyrster: Dere har spist opp vingården; det dere har røvet fra de fattige, er i husene deres.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.
18Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva er den for dere? Herrens dag er mørke og ikke lys.
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbygger, husene uten mennesker, og landet er fullstendig øde,
12og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir en stor forlatthet midt i landet.
13Men landet skal bli øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.
1Se, Herren tømmer jorden, gjør den øde, vender den opp ned og sprer dens innbyggere utover.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.
1Ve dem som vedtar urettferdige vedtak og nedskriver harde påbud som de selv har fastsatt,
2for å skyve de trengende bort fra retten og frata mitt folks fattige deres rett, så enker blir deres bytte og de røver de farløse!
13På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
15Jeg skal slå ned vinterhuset sammen med sommerhuset; husene av elfenben skal gå til grunne, og de store husene skal få sin ende, sier Herren.
19For dine ødemarker og dine øde steder, landet som ble lagt i ruiner, skal nå være for trangt for innbyggerne, og de som oppslukte deg, skal være langt borte.
3Landet skal bli fullstendig tømt og fullstendig plyndret, for Herren har talt dette ordet.
17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.
10Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke ende på alt. Ta bort hennes murtinder, for de er ikke Herrens.
18Ve dem som drar skyld med tomhetens tau og synd som med et vogntau,
12når dere har spist og er blitt mette og bygd gode hus og bor i dem;
8Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
21De skal bygge hus og bo i dem, og de skal plante vinmarker og spise frukten av dem.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – hele dette landet.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Det skal heve seg som en flom og bli oversvømt, som Nilen i Egypt.
5Deres eiere dreper dem og holder seg ikke for skyldige; de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik. Og deres egne hyrder viser dem ikke medfølelse.
21Og dette huset, som er opphøyet, skal være til forferdelse for hver den som går forbi; han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?