Jesaja 1:7
Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
Landet deres er lagt øde, byene deres er brent med ild. Deres jord - fremmede fortærer den rett foran øynene på dere, og den ligger øde, som omstyrt av fremmede.
Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.
Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.
Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
Your land is desolate, your cities are burned with fire; in your presence, foreigners devour your fields. It is desolate, as if overthrown by strangers.
Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
Eders Land er en Ødelæggelse, eders Stæder ere opbrændte med Ild; Fremmede fortære eders Land for eders Øine, og der er en Ødelæggelse, som naar Fremmede omkaste (Noget).
Your country is desolate, your cities are burned with fire: your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Deres land er øde, byene er brent med ild; landet deres etes opp av fremmede rett foran dere, øde, som ødelagt av fremmede.
Your country is desolate, your cities are burned with fire: your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.
Ditt land er en ødeleggelse, dine byer er brent med ild, ditt jordsmonn, fremmede fortærer det for øynene dine, det er en ødeleggelse, som utslettet av fremmede!
Ditt land er øde, dine byer er brent med ild; fremmede fortærer landet ditt rett foran øynene dine, og det er øde, som omvelt av fremmede.
Ditt land har blitt ødelagt; dine byer er brent med ild; og landet ditt er lagt i ruiner foran dine øyne, ødelagt og overvunnet av folk fra fremmede land.
Your country is desolate; your cities are burned with fire; your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Youre londe lieth waist, youre cities are brent vp, youre enemies deuoure youre londe, and ye must be fayne to stonde, and loke vpon it: and it is desolate, as it were with enemies in a batell.
Your land is waste: your cities are burnt with fire: strangers deuoure your lande in your presence, and it is desolate like the ouerthrowe of strangers.
Your lande is wasted, your cities are burnt vp, straungers deuour your lande before your face, and it is made desolate, as it were the destruction of enemies in the tyme of warre.
Your country [is] desolate, your cities [are] burned with fire: your land, strangers devour it in your presence, and [it is] desolate, as overthrown by strangers.
Your country is desolate. Your cities are burned with fire. Strangers devour your land in your presence, And it is desolate, As overthrown by strangers.
Your land `is' a desolation, your cities burnt with fire, Your ground, before you strangers are consuming it, And a desolation as overthrown by strangers!
Your country is desolate; your cities are burned with fire; your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Your country is desolate; your cities are burned with fire; your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Your country has become waste; your towns are burned with fire; as for your land, it is overturned before your eyes, made waste and overcome by men from strange lands.
Your country is desolate. Your cities are burned with fire. Strangers devour your land in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Your land is devastated, your cities burned with fire. Right before your eyes your crops are being destroyed by foreign invaders. They leave behind devastation and destruction.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
11Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
7Og de skal bli øde midt blant de land som er øde, og hennes byer skal ligge midt blant byene som er ødelagt.
8Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkåker, som en beleiret by.
6Fra fotsåle til hode er det ikke noe friskt; bare sår, blåmerker og verkende byller – de er ikke renset, ikke bundet om, ikke lindret med olje.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
22Så han ikke lenger kunne bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyeligheter dere begikk. Derfor er landet deres blitt en ødemark, en skrekk og en forbannelse, uten innbygger, som det er i dag.
7Løven har kommet opp fra sitt kratt, og folkeslagenes ødelegger er på vei. Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre ditt land øde; dine byer skal legges i ruiner, uten en innbygger.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det.
33Jeg vil spre dere blant folkene og trekke sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner.
6Jeg har utryddet folkene; deres tårn ligger øde. Jeg har lagt gatene deres øde, så ingen går forbi; byene deres er ødelagt, så det ikke er et menneske igjen, ikke en eneste innbygger.
11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.
13Men landet skal bli øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
26Jeg så – se, den fruktbare mark var blitt en ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, ved hans brennende vrede.
12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.
9Den dagen skal hans befestede byer være som en forlatt grein og en øverste kvist, som de forlot på grunn av Israels barn, og det skal bli øde.
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbygger, husene uten mennesker, og landet er fullstendig øde,
12og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir en stor forlatthet midt i landet.
17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.
43Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi.
16Derfor skal alle som fortærer deg, selv bli fortært; alle dine motstandere, hver eneste av dem, skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
20Og byene som er bebodd, skal legges øde, og landet skal bli øde. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
13Se, folket ditt i din midte er som kvinner; portene i landet ditt står vide åpne for dine fiender; ilden skal fortære portbommene dine.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
19For dine ødemarker og dine øde steder, landet som ble lagt i ruiner, skal nå være for trangt for innbyggerne, og de som oppslukte deg, skal være langt borte.
13Derfor skal deres rikdom bli rov, og husene deres legges øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
13Din eiendom og dine skatter vil jeg gi bort til rov uten betaling, for alle dine synder, overalt innen dine grenser.
10Stå opp og dra bort! For dette er ikke stedet for hvile. Fordi det er urent, skal det ødelegge dere — ja, med en hard ødeleggelse.
15Unge løver har brølt over ham, de har hylte; de har gjort landet hans øde. Byene hans er brent og står uten innbyggere.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og hver skal si til sin neste: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet på alle kanter; han skal ta styrken fra deg, og palassene dine skal bli plyndret.
7På den tiden skal en gave bli båret fram til Herren, hærskarenes Gud, fra et folk som er spredt og avskallet, og fra et folk som er fryktinngytende fra begynnelsen og til nå; et folk som er målt opp og tråkket under fot, hvis land elvene har ødelagt, til stedet for Herrens, hærskarenes Guds, navn, til Sions berg.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler; Judas byer vil jeg gjøre øde, uten noen innbygger.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
15Der skal ilden fortære deg; sverdet skal utrydde deg. Det skal ete deg opp som gresshopper gjør. Gjør deg så mange som gresshopper, gjør deg så mange som flygende gresshopper.
14Jeg vil dessuten gjøre deg til en ødemark og til spott blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
13Derfor vil jeg også gjøre deg syk ved å slå deg, gjøre deg øde for dine synders skyld.
8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.
12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.