Herren på tronen; serafenes rop, rystelser og røyk i templet
I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og slepet på kappen hans fylte templet.
Over den sto serafene; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
Ved røsten av ham som ropte, ristet dørstolpene, og huset ble fylt av røyk.
Profetens ve-rop, erkjenning og renselse med glødende kull
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da fløy en av serafene bort til meg med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt med tenger fra alteret.
Han rørte ved munnen min med den og sa: Se, denne har berørt leppene dine; din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.
Kallet og oppdraget: et budskap som forherder og forblinder
Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg; send meg.
Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja, hør, men forstå ikke; se, ja, se, men skjønn ikke.
Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør dets ører tunge og lukk øynene deres, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet og ikke vender om og blir helbredet.
Hvor lenge? Ødeleggelse, bortføring og en hellig stubbs rest
Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbygger, husene uten mennesker, og landet er fullstendig øde,
og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir en stor forlatthet midt i landet.
Men en tiendedel skal bli igjen i det; også den skal vende tilbake og bli fortært. Som med en terebint og en eik: når de feller løvet, står stubben igjen. Slik skal den hellige ætt være stubben i landet.