Klagesangene 1:17
Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster det. HERREN har befalt om Jakob at hans fiender skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.
Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herrens befaling til Jakob er at hans motstandere skal være rundt ham: Jerusalem er som en uønsket kvinne blant dem.
Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skulle bli hans motstandere. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
Sion strekker ut hendene sine, men ingen er der til å trøste henne; HERREN har befalt at Jakobs motstandere skal samles rundt ham. Jerusalem er som en menstruerende kvinne midt blant dem.
Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
Zion stretches out her hands, but there is no one to comfort her. The LORD has decreed for Jacob that his neighbors become his foes; Jerusalem has become an unclean thing among them.
Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.
Zion udbreder sine Hænder, der er Ingen, som trøster den; Herren bød om Jakob, at de, (som vare) omkring ham, (skulde vorde) hans Modstandere; Jerusalem var som en ureen Qvinde imellem dem.
Zion spreadeth forth her hands, and there is none to comfort her: the LORD hath commanded concerning Jacob, that his adversaries should be round about him: Jerusalem is as a menstruous woman among them.
Sion strekker ut sine hender, og det er ingen som trøster henne: Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham: Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
Zion spreads forth her hands, and there is none to comfort her: the LORD has commanded concerning Jacob that his adversaries should be all around him: Jerusalem is like a menstruous woman among them.
Sion sprer ut hendene; det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt angående Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe ureint.
Sion har strakt ut sine hender, det er ingen som trøster henne. Herren har beordret mot Jakob at hans naboer skal bli hans fiender. Jerusalem har blitt uren blant dem.
Sion strekker ut sine hender; det er ingen som trøster henne; Herren har befalt om Jakob, at de som er rundt ham skal være hans motstandere: Jerusalem er blant dem som noe urent.
Sions hender er utstrakt; hun har ingen trøster; Herren har gitt ordre til Jakobs angripere omkring ham: Jerusalem er blitt som en uren ting blant dem.
Sion casteth out hir hodes, and there is no man to comforte her. The LORDE hath layed the enemies rounde aboute Iacob, and Ierusalem is as it were a menstruous woma, in the myddest of them.
Zion stretcheth out her handes, and there is none to comfort her: the Lord hath appoynted the enemies of Iaakob rounde about him: Ierusalem is as a menstruous woman in the middes of them.
Sion casteth out her handes, and there is no man to comfort her, the Lorde hath layde the enemies rounde about Iacob, and Hierusalem is become abhomination in the middest of them.
Zion spreadeth forth her hands, [and there is] none to comfort her: the LORD hath commanded concerning Jacob, [that] his adversaries [should be] round about him: Jerusalem is as a menstruous woman among them.
Zion spreads forth her hands; there is none to comfort her; Yahweh has commanded concerning Jacob, that those who are round about him should be his adversaries: Jerusalem is among them as an unclean thing.
Spread forth hath Zion her hands, There is no comforter for her, Jehovah hath charged concerning Jacob, His neighbours `are' his adversaries, Jerusalem hath become impure among them.
Zion spreadeth forth her hands; there is none to comfort her; Jehovah hath commanded concerning Jacob, that they that are round about him should be his adversaries: Jerusalem is among them as an unclean thing.
Zion spreadeth forth her hands; there is none to comfort her; Jehovah hath commanded concerning Jacob, that they that are round about him should be his adversaries: Jerusalem is among them as an unclean thing.
Zion's hands are outstretched; she has no comforter; the Lord has given orders to the attackers of Jacob round about him: Jerusalem has become like an unclean thing among them.
Zion spreads forth her hands; there is none to comfort her; Yahweh has commanded concerning Jacob, that those who are around him should be his adversaries: Jerusalem is among them as an unclean thing.
פ(Pe)The Prophet Speaks: Zion spread out her hands, but there is no one to comfort her. The LORD has issued a decree against Jacob; his neighbors have become his enemies. Jerusalem has become like filthy garbage in their midst.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.
7I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.
11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.
11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.
18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.
19Hør ropet fra mitt folks datter fra et land langt borte: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge hos henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!
13Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
1Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
8Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur i en agurkåker, som en beleiret by.
18Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile.
17Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
14Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
10Dine hellige byer er blitt ødemark, Sion er blitt ødemark, Jerusalem ligger øde.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
19For en klagerøst høres fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er dypt beskjemmet og forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi boligene våre har kastet oss ut.
17Rop også og si: Så sier Herren, over hærskarene: Mine byer skal igjen flyte over av velstand, og Herren skal igjen trøste Sion og igjen velge Jerusalem.
9Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
14Jerusalem, vask hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige byen. For fra nå av skal de uomskårne og urene aldri mer komme inn til deg.
2Jeg har liknet Sions datter ved en vakker og skjør kvinne.
9Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
15Og jeg er meget vred på folkeslagene som lever sorgløst; for jeg var bare litt vred, men de bidro til å øke ulykken.