Jeremia 14:2

Norsk KJV Aug 2025

Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 3:26 : 26 Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
  • Jer 8:21 : 21 For skaden på mitt folks datter er jeg såret; jeg er mørk av sorg, forferdelse har grepet meg.
  • 1 Sam 5:12 : 12 De som ikke døde, ble rammet av byller, og byens klagerop steg opp til himmelen.
  • Sak 7:13 : 13 Og det skjedde: Liksom han ropte og de ikke ville høre, slik ropte de, og jeg ville ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
  • Klag 4:8-9 : 8 Nå er ansiktet deres svartere enn kull; de er ikke til å kjenne igjen i gatene. Huden deres kleber til knoklene; den er visnet, blitt som en pinne. 9 Bedre er de som ble drept med sverd, enn de som dør av hunger; for disse tæres bort, gjennomboret av mangel på markens frukter.
  • Jer 11:11 : 11 Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke skal kunne slippe unna. Når de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
  • Jer 12:4 : 4 Hvor lenge skal landet sørge og markens vekster visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir borte, og fuglene, fordi de sier: Han ser ikke vår ende.
  • Jer 18:22 : 22 La rop høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem, for de har gravd en grop for å ta meg og skjult snarer for føttene mine.
  • Klag 2:9 : 9 Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
  • Jes 5:7 : 7 For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
  • Jes 15:5 : 5 Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
  • Jes 24:4 : 4 Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.
  • Jes 24:7 : 7 Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade av hjertet sukker.
  • Jes 33:9 : 9 Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir felt; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel kaster av seg frukten.
  • Jer 4:28 : 28 Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli svart, for jeg har talt, jeg har besluttet det; jeg angrer ikke og går ikke tilbake på det.
  • Klag 5:10 : 10 Huden vår er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungersnøden.
  • Hos 4:3 : 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.
  • Joel 1:10 : 10 Åkeren er lagt øde, landet sørger, for kornet er ødelagt; mosten er tørket bort, oljen svinner.
  • Joel 2:6 : 6 Folkene gripes av angst for dem, alle ansikter blekner.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres sukk og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Sam 9:16 : 16 I morgen på denne tiden sender jeg deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er kommet opp til meg.
  • Job 34:28 : 28 slik at de fikk den fattiges rop til å nå fram til ham, og han hørte de nødtryktes skrik.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Hvor ensomt sitter byen, hun som var full av folk! Hvordan er hun blitt som en enke! Hun som var stor blant folkene og fyrstinne blant provinsene, er blitt tributtpliktig.

    2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster henne. Alle hennes venner har handlet svikefullt mot henne, de er blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.

    4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.

  • 79%

    8HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.

    9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.

    10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.

    11Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater.

  • 78%

    8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.

    9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.

  • 18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.

  • 76%

    16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.

    17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

    18HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 75%

    16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.

    17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.

    18Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverd; går jeg inn i byen, se, der er de som tærer bort av hungersnød. Både profet og prest streifer omkring i et land de ikke kjenner.

    19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på helbredelsens tid, men se – ulykke!

  • 10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.

  • 75%

    6Fra Sions datter er all hennes pryd forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; kraftløse flykter de foran forfølgeren.

    7I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.

    8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.

  • 75%

    19Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og ut, og ved alle Jerusalems porter,

    20og si til dem: Hør HERRENS ord, dere Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere som går inn gjennom disse portene:

  • 31Hyl, du port! Rop, du by! Du, hele Filisterlandet, er i oppløsning. For fra nord kommer det en røyk, og ingen blir borte fra sin rekke når tiden er inne.

  • 1Herrens ord som kom til Jeremia om tørken.

  • 75%

    11Det ropes etter vin i gatene; all glede er formørket, landets fryd er borte.

    12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.

  • 3Stormennene har sendt sine tjenere etter vann; de kom til cisterner, men fant ikke vann. De vendte tilbake med tomme kar; de ble skamfulle og forvirret og dekket til hodet.

  • 19Byene i Negev skal lukkes, og ingen skal åpne dem. Hele Juda skal føres bort i fangenskap, helt og fullt føres de bort.

  • 6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.

  • 8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.

  • 3I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.

  • 5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?

  • 11På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sorgen ved Hadad-Rimmon i dalen ved Megiddo.

  • 16Meddel det til folkeslagene; se, kunngjør mot Jerusalem at vaktposter kommer fra et land langt borte, og de lar sin røst lyde mot Judas byer.

  • 2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har latt komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, uten noen som bor der.

  • 16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.

  • 15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 12Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal slett ikke frelse dem når ulykken kommer over dem.

  • 10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.

  • 5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.

  • 12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

  • 10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.

  • 8For dette: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.

  • 4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.