Sakarja 12:11

Norsk KJV Aug 2025

På den dagen skal det være en stor sorg i Jerusalem, som sorgen ved Hadad-Rimmon i dalen ved Megiddo.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 23:29 : 29 I hans dager drog farao Neko, Egypts konge, opp mot Assyrias konge til elven Eufrat. Kong Josjia drog ut mot ham, men farao Neko drepte ham ved Megiddo da han møtte ham.
  • 2 Krøn 35:24 : 24 Da tok tjenerne hans ham ut av den vognen og satte ham i den andre vognen han hadde. De førte ham til Jerusalem, og han døde og ble begravet i en av fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    9Og det skal skje på den dagen at jeg vil gå til verks for å tilintetgjøre alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem.

    10Jeg vil utgyte over Davids hus og over Jerusalems innbyggere nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, han som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn, og være i bitter sorg over ham som en er i bitter sorg over sin førstefødte.

  • 12Landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus for seg og deres kvinner for seg, Natans hus for seg og deres kvinner for seg;

  • 12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og til å spenne sekkestrie om seg.

  • 74%

    16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.

    17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.

  • 2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.

  • 18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.

  • 72%

    16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen skal begrave verken dem, konene deres, sønnene eller døtrene, for jeg vil la deres ondskap komme over dem.

    17Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.

  • 12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

  • 11De har gjort den øde, og øde ligger den og klager til meg; hele landet er lagt øde, fordi ingen tar det til hjertet.

  • 10Jeg skal forvandle deres fester til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme om alle hofter og skallethet over hvert hode. Jeg gjør det som sorgen over en eneste sønn, og slutten på det blir som en bitter dag.

  • 12De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.

  • 3I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.

  • 71%

    2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusbeger for alle folkene rundt omkring, når de går til beleiring både mot Juda og mot Jerusalem.

    3På den dagen vil jeg gjøre Jerusalem til en tung løftestein for alle folkeslag. Alle som løfter på den, skal rive seg i stykker, selv om alle jordens folk samler seg mot det.

  • 26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.

  • 71%

    14Herrens store dag er nær, den er nær og kommer med stor hast. Hør ropet på Herrens dag! Der skriker den mektige bittert.

    15Den dagen er en vredens dag, en dag med trengsel og angst, en dag med herjing og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke,

  • 4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytidene; alle hennes porter ligger øde. Prestene hennes sukker, jomfruene hennes er i sorg, og hun selv er full av bitterhet.

  • 10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden.

  • 70%

    4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.

    5For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.

  • 70%

    30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.

    31De gjør seg helt skallede for din skyld og binder sekkestrie om seg; de skal gråte over deg med hjertets bitterhet og med bitter klage.

  • 11På den dagen skal jeg gi Gog et gravsted der i Israel, de veifarendes dal, øst for havet. Den skal stenge for de veifarende. Der skal de begrave Gog og hele hans hærskare, og de skal kalle den Hamon-Gog-dalen.

  • 12Derfor sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og med klage.

  • 4Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal dele seg midt på fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal; den ene halvdelen av fjellet skal flytte seg nordover, og den andre sørover.

  • 33På den dagen skal de som Herren slår i hjel, ligge fra den ene enden av jorden til den andre. De skal ikke bli sørget over, ikke samlet og ikke begravet; de skal ligge som møkk på marken.

  • 70%

    16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.

    17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

  • 1Den dagen skal det åpnes en kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere, til renselse for synd og urenhet.

  • 14Skarer på skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.

  • 5For så sier HERREN: Gå ikke inn i sørgehuset, gå ikke for å klage eller vise medfølelse med dem. For jeg har tatt min fred bort fra dette folket, sier HERREN, ja min miskunn og barmhjertighet.

  • 12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 10Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt! I Bet-Ofra, rull deg i støvet.

  • 2En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke. Lik morgenrøden som brer seg over fjellene kommer et stort og sterkt folk; maken har aldri vært før, og det skal ikke komme igjen i mange slektsledd.

  • 13Den dagen skal en stor forvirring fra Herren komme over dem. Hver og en skal gripe fatt i hånden til sin neste, og den enes hånd skal løftes mot den andres.

  • 4I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende; de skal gå og søke Herren sin Gud.

  • 13Da skal jomfruen glede seg i dansen, både unge menn og gamle sammen. For jeg vil vende deres sorg til glede, jeg vil trøste dem og gjøre dem glade etter deres sorg.

  • 15Ve den dagen! For Herrens dag er nær, som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.

  • 2Og seieren den dagen ble forvandlet til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

  • 31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.

  • 18I Rama ble det hørt en røst: klage, gråt og stor sorg. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer.

  • 31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.

  • 26Du, mitt folks datter, bind sekk om deg og velte deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, en mest bitter klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

  • 12I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.