Jeremia 48:31

Norsk KJV Aug 2025

Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 3:25 : 25 De brøt ned byene, og på hvert godt jordstykke kastet hver mann sin stein og fylte det. De stengte alle vannkilder og felte alle de gode trærne. Bare i Kir-Hareset lot de steinene bli stående; men slyngeskytterne omringet byen og angrep den.
  • Jes 15:5 : 5 Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
  • Jer 48:36 : 36 Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
  • Jes 16:7-9 : 7 Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått. 8 For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet. 9 Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt. 10 Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen. 11 Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    32Du vintre i Sibma, jeg vil gråte over deg med Jasers gråt. Dine planter har gått over havet, de rekker helt til Jasers hav. Ødeleggeren er falt over dine sommerfrukter og over din vintid.

    33Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort at vinen svikter i vinpressene. Ingen skal trå med jubelrop; ropet deres skal ikke være noe jubelrop.

    34Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.

    35Jeg vil også la i Moab opphøre, sier Herren, den som ofrer på haugene, og den som brenner røkelse for sine guder.

    36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.

    37For hvert hode skal være snaut, og hvert skjegg avklipt. På alle hender skal det være risp, og om hoftene sekkestrie.

    38Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.

    39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.

    40For så sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og bre sine vinger over Moab.

    41Kerijot er tatt, og de sterke festningene er overrumplet. Og de mektige menns hjerter i Moab skal den dagen være som hjertet til en kvinne i sine veer.

    42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.

  • 86%

    7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.

    8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.

    9Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt.

  • 84%

    11Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.

    12Og det skal skje: Når det viser seg at Moab er trett på offerhøyden, går han til sin helligdom for å be; men han når ikke fram.

  • 80%

    1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.

    2Han går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; på alle hoder er håret barbert, og hvert skjegg er klipt av.

    3I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.

    4Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt.

    5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.

  • 80%

    7Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.

    8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.

  • 80%

    3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.

    4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.

    5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.

  • 78%

    20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.

    21Ja, dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahas og over Mefaat,

  • 1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.

  • 2Men jeg sender en ild over Moab; den skal fortære palassene i Kerijot. Og Moab skal gå til grunne i larm, i rop og ved lyden av hornet.

  • 77%

    46Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.

    47Likevel vil jeg føre Moab tilbake fra fangenskap i de siste dager, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.

  • 76%

    15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.

    16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.

    17Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!

  • 76%

    24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.

    25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.

  • 8Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.

  • 9skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim –

  • 74%

    16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.

    17Og i alle vingårder skal det være klage, for jeg vil gå gjennom midt iblant deg, sier Herren.

  • 10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.

  • 31Harpen min er også blitt til klagesang, og fløyten min til gråtesang.

  • 11Jeg vil fullbyrde dom over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren.

  • 4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.

  • 3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham.

  • 16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.

  • 30Jeg kjenner hans harme, sier Herren, men det skal ikke gå slik; hans løgner skal ikke få det til å skje.

  • 2Juda sørger, og byportene sygner hen; folk sitter i sørgeklær på bakken, og ropet fra Jerusalem stiger opp.