Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.

Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.

Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.

Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.

Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!

Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!

Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.

Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.

For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.

For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.

Flykt, berg livet! Bli som Aroer i ørkenen.

Flykt! Berg deres liv! Bli som Aroer i ørkenen.

For fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Kemosj skal gå i eksil, hans prester og hans fyrster sammen.

Fordi du satte din lit til dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Kemosj skal føres i eksil, sammen med prestene og fyrstene sine.

Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.

Ødeleggeren kommer til hver by; ingen by skal gå fri. Dalen går til grunne, og sletten blir lagt øde, sier Herren.

Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.

Gi Moab vinger, for hun skal fly av sted! Byene hennes skal bli til ødemark, uten noen som bor i dem.

Forbannet er den som gjør Herrens gjerning slapt, og forbannet er den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.

Forbannet være den som gjør Herrens verk skjødesløst, og forbannet være den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.

Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har hvilt over sitt bunnfall; han er ikke blitt tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans stått igjen, og duften hans er ikke forandret.

Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender hellere, og de skal helle ham om; karene hans skal de tømme, og krukkene hans skal de knuse.

Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender menn som tipper ham, og de skal velte ham. Karene hans skal de tømme, og krukkene deres skal de knuse.

Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit.

Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.

Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?

Hvordan kan dere si: «Vi er helter, menn med kraft til krigen»?

Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.

Moabs undergang er nær, den kommer; hans ulykke haster svært.

Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!

Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»

Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.

Stig ned fra din herlighet og sett deg i tørsten, du som bor i Dibon, Dibon-datter! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.

Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og hun som slipper unna: Hva er det som har hendt?

Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og den som slipper unna: «Hva har hendt?»

Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.

Moab er gjort til skamme, for hun er knust. Hyl og rop! Fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.

Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat,

Dommen er kommet over landet på sletten, over Holon og over Jahas og over Mefa’at,

over Dibon, over Nebo og over Bet-Diblatajim,

over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblatajim,

over Kirjatajim, over Bet-Gamul og over Bet-Meon,

over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon,

over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.

over Kerijot og over Bosra, over alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.

Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.

Moabs horn er hugget av, og hans arm er brutt, sier Herren.

Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.

Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast og blir også selv til latter.

Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?

Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.

Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede ved gapet av kløften.

Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.

Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.

Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.

Jeg kjenner, sier Herren, hans overmot; men det står ikke slik til. Hans tomme skryt – de har ikke handlet deretter.

Jeg kjenner, sier Herren, hans overmot; men det er tomhet. Hans skryt er ingenting – de har ikke gjort det de sa.

Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.

Derfor vil jeg jamre over Moab, jeg roper over hele Moab; over mennene i Kir-Heres stønner jeg.

Med Jasers gråt vil jeg gråte for deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaser; over din sommerfrukt og din druehøst har ødeleggeren falt.

Med Jasers gråt gråter jeg over deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaserhavet. Over din sommerfrukt og din vinhøst har ødeleggeren falt.

Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.

Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.

Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.

Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.

Jeg gjør ende på, for Moab, sier Herren, den som ofrer på høydene og den som brenner røkelse for sine guder.

Jeg gjør ende i Moab, sier Herren, på den som ofrer på høyden og på den som brenner røkelse for sine guder.

Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.

Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.

For hvert hode er snauklipt, og hvert skjegg er avklipt. På alle hender er det rispemerker, og om hoftene er sekk.

For hvert hode er barbert, hvert skjegg klippet; alle hender er skåret opp, og om hoftene er sekkestrie.

På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.

På alle Moabs tak og i gatene hennes er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har behag i, sier Herren.

Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.

Hvordan er hun knust! Hyl! Hvordan har Moab vendt ryggen og blitt til skamme! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle rundt.

For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger over Moab.

For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger ut over Moab.

Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.

Byene er tatt, festningene er erobret. Den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i barnsnød.

Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.

Moab skal gå til grunne som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.

Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.

Skrekk, fallgrop og snare kommer over deg, du som bor i Moab, sier Herren.

Den som flykter for redselen, faller i gropen; den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For jeg fører over henne, over Moab, straffens år, sier Herren.

Den som flykter for skrekken, skal falle i gropen, og den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For jeg fører over henne, over Moab, straffens år, sier Herren.

I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.

I Hesjbons skygge stanset de flyktende, kraftløse. For ild gikk ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og kronen på hodet til de larmende.

Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.

Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.

Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.

Men jeg vil vende Moabs skjebne i de siste dager, sier Herren. Så langt dommen over Moab.